Månedens prosjekt: Baneveien 16 i Bergen

Baneveien 16 i Bergen har fått nytt liv gjennom en omfattende rehabilitering som kombinerer moderne energieffektivitet med respekt for byggets historiske særpreg. Med tiltak som sjøvannsoppvarming, sedumtak og bruk av lavkarbonbetong har prosjektet redusert klimagassutslippene betydelig og viser hvordan eldre bygg kan tilpasses fremtidens miljøkrav.

– I sentrumsnære områder er de fleste arealer allerede beslaglagt av eksisterende bygg. Dersom vi klarer å oppgradere disse til dagens krav, i stedet for å rive og bygge nytt, vil miljøgevinsten bli betydelig, sier Runar Handegard, prosjektleder i LAB Entreprenør, totalentreprenør i prosjektet.

Baneveien 16 ble oppført som et kontorbygg i 1961. Bygget hadde stått tomt i over 12 år da LAB Eiendom og EGD Property i fellesskap tok over bygget.

– Vi ville transformere et slitent og nedtagget bygg, og få det rask fylt opp med leietakere. Med nye gode restauranter i bygget som trekker mange kunder, ser vi at hele området har fått et etterlengtet løft, forteller prosjektleder for Baneveien 16, Kjetil Saunes.

Bevaring og forbedring

I tillegg til å bevare et historisk særpreg, var det en utfordring med lave etasjehøyder i det eksisterende bygget. To etasjer ble revet og to nye etasjer ble etablert med ny etasjehøyde. Et påbygg i bakgård ble reist og går over alle etasjer. Bygget har nå ti etasjer, èn under bakken og ni over, med et samlet areal på cirka 5.500 kvadratmeter.

I første etasje holder restauranten og baren Bark Mat og Vinbar til. Den brukes som kantine på dagtid og er åpen for gjester på kveldstid. I andre etasje har den eksklusive restauranten Gaptrast åpnet. Seks etasjer er fylt opp med kontorlokaler og i niende etasje ligger en leilighet på 300 kvadratmeter med utsikt over hele byen. Bygget har også sykkelparkering med heis, vaskestasjon for sykler og garderober.

Klimagevinster i rehabilitering

Baneveien 16 ligger sentralt i Bergen og var nær ved å bli revet hadde det ikke vært for ideen om å transformere gjennom omfattende rehabilitering. Ved å bevare det eksisterende råbygget har utvikler spart unødige klimagassutslipp, ressurs- og energibruk. Beregningene til entreprenør viser at bygget har oppnådd 36 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra materialer sammenlignet med et referansebygg, selv om ny bygningsmasse er lagt til. Det er benyttet lavkarbonbetong klasse A i nybbyggdelen.

Med forbedret energibruk i bygget er reduksjonen av klimagassutslipp anslått til en besparelse på 1 872 tonn CO2-ekvivalenter. Bygget har oppnådd energikarakter lys grønn A for boligdelen og mørk grønn A for kontor- og restaurantdelen. Energien hentes fra en egen varmepumpe som er tilkoblet sjøvannsledning og som dekker minimum 80 % av oppvarmingsbehovet.

– Oppvarming i form av «kortreist» sjøvann er klimavennlig og sikrer bygget stabile og forutsigbare energikostnader, sier entreprenør Handgard.

I tillegg til å forfalle over flere år hadde ikke bygget fått noen oppgraderte energitiltak etter byggeår. Under rehabiliteringen var Byantikvaren opptatt av å bevare byggets særpreg, noe som var utfordrende med en glassfasade med dårlig u-verdi.

– I tett dialog med Byantikvaren kom vi frem til en løsning hvor vi kopierte den originale «rastafasaden» ut i ny elementfasade som holder dagens energikrav, forteller Saunes.

Bygget har et SD-anlegg som optimaliserer energibruken ved å tilpasse seg værforhold, inneklima og personbelegg, samtidig som solavskjermingen styres automatisk etter soldiagrammer og sensorer. Dette sikrer minimal energibruk og høy kvalitet på inneklimaet.

94 prosent sorteringsgrad

Avfallsmengder på byggeplasser har igjen økt det siste året. I miljøstrategien for prosjektet satte utvikler et mål om 90 prosent sorteringsgrad. Ved prosjektets slutt viste tallene en overoppfyllelse, hele 94 prosent sorteringsgrad. Matavfallet som produseres i bygget tas hånd om ved en henteordning hvor deler av matavfallet hentes av grisebonde. På taket er det etablert sedum produsert av gjenbrukte materialer. Sedumtaket fungerer som fordrøyningstiltak av overvann før det slippes kontrollert inn på kommunalt overvannsnett.

Arkitektoniske utfordringer

Bygg fra etterkrigstiden kjennetegnes ofte av lavere takhøyde. Prosjektleder Saunes, forteller at begrensningen gjorde at de sammen med arkitekten, Nordic Office of Architecture, måtte tenke kreativt:

– Sammen med arkitekten lagde vi et konsept som snudde byggehøyden til noe positivt. Med materialbruk, dype vinduskarmer og variasjoner i himlingshøyde ble arealene oppfattet som eksklusive og med en særpreget identitet som skilte seg ut i markedet, forteller han.

Arkitekt Paul Moorhouse i Nordic Office of Architecture forteller videre:

– Transformasjonen av bygget var en balansering mellom bevaring og fornyelse. Vi møtte flere utfordringer underveis, spesielt knyttet til den begrensede takhøyden og ønsket om å bevare byggets karakter. Ved å bruke innovative løsninger og materialer har vi lyktes i å skape et bygg som både er bærekraftig og estetisk tiltalende, sier han.

De originale terrasso-trappene fra 60-tallet ble rehabilitert, og gulvet i restauranten er laget av kubbegulv, som består av gammelt resirkulert tre.

Wikborg Rein-huset

Den største leietakeren er advokatfirmaet Wikborg Rein som flyttet inn for noen måneder siden. Wikborg Rein leier fire og en halv etasje og er opphav til kallenavnet på bygget, «Wikborg Rein-huset».

Heidi Skuterud var prosjektleder for flytteprosjektet hos Wikborg Rein og forteller at det var viktig å flytte inn i et bygg med miljøkvaliteter:

– Det er viktig for Wikborg Rein å bidra til å redusere vårt fotavtrykk så mye som mulig, derfor var dette en medvirkende faktor da vi skulle flytte. Vi trives veldig godt i de rehabiliterte lokalene og tror ikke det kunne vært noe bedre om det var et nybygg, sier hun.