Gå videre til innhold
Bevaring og ombruk har vært sentrale prinsipper i prosjektet. Fasader i naturbetong er beholdt, og Høyblokka er strippet og gjenoppbygd til opprinnelig høyde fra 1958. Foto: Statsbygg / Snorre Veggan

Nyhet

Månedens prosjekt: Høyblokka i regjeringskvartalet - En ikonisk bygning i moderne drakt

Høyblokka fra 1958 har blitt gjenreist og rehabilitert til en moderne og fleksibel kontorbygning, der strenge krav til sikkerhet, kulturminnevern og bærekraft er ivaretatt. Høyblokka er, i likhet med de to andre bygningene fra byggetrinn 1, A-blokka og D-blokka, sertifisert til BREEAM-NOR Outstanding.

I terrorangrepet 22. juli 2011 fikk flere bygninger i regjeringskvartalet betydelige skader og kunne ikke brukes. Gjenoppbyggingen av kvartalet startet i januar 2021. Høyblokka er en del av prosjektet nytt regjeringskvartal, hvor det i 2017 ble etablert et ambisiøst miljøprogram som har lagt føringer for utviklingen, med særlig vekt på energi og reduksjon av klimagassutslipp, støttet av BREEAM-NOR som miljøstyringsverktøy.

Slik så Høyblokka ut før oppbygging. Foto: Statsbygg

Klimagassutslipp

Bæresystemet og dekkene i Høyblokka er bevart og utbedret, noe som har gitt betydelige utslippsreduksjoner sammenlignet med nybygg. Det er samtidig stilt strenge krav til materialbruk, som ytterligere har bidratt til lavere klimagassutslipp.

Totalt er klimagassutslippene redusert med 37,4 prosent sammenlignet med et referansebygg for kontor. Reduksjonen fordeler seg på blant annet 30 prosent lavere utslipp fra energibruk og 32,2 prosent fra materialer. Beregningene er gjort med et avansert livsløpsperspektiv tilpasset bygningens lokasjon. Levetiden er satt til 300 år for bæresystemet og 150 år for fasadene.

Høyblokka (til venstre) er rehabilitert uten å endre fasaden. Foto: Statsbygg

– Rehabilitering av Høyblokka måtte gjøres uten å endre fasaden. De byggtekniske løsningene fra byggeåret, med sine gjennomgående betongkonstruksjoner, tilfredsstilte på ingen måte dagens krav. Ytterveggene var mer eller mindre en eneste stor kuldebro, så det måtte vi gjøre noe med, sier Anne Katrine Birkeland, miljøleder ved nytt regjeringskvartal.

Utfordringene med rehabiliteringen var særlig knyttet til kuldebroer, lufttetthet og fukt. Likevel er klimaskallet forbedret der det har vært mulig, blant annet gjennom bedre U-verdier og tilpasning av nye, energieffektive vinduer i eksisterende rammer.

Den vesentligste reduksjonen i energibehov skyldes likevel andre tiltak:

• Det er en svært god varme- og kjøleløsning for alle bygningene i nytt regjeringskvartal.
• Forbedret lekkasjetall, er under 0,5 luftskifter per time. En antatt forbedring på 16 – 20 ganger fra utgangspunktet.
• LENI-beregninger viste en betydelig reduksjon i nødvendig effekt til belysning, sammenliknet med de normert verdiene. Etter LENI-beregning endte man opp med en belysningseffekt på 2,5 W/m2.
• Moderne ventilasjonsanlegg med lav SFP-verdi (etasjehøydene og dermed kanaldimensjonene tatt i betraktning) og høy temperaturvirkningsgrad.

Samlet gir dette en bygning med vesentlig lavere behov for levert energi, oppnådd gjennom en kombinasjon av effektiv energiforsyning, redusert varmetap mellom Høyblokka og omgivelsene, samt ved bruk av gode tekniske løsninger og et effektivt belysningssystem.

Energieffektiv belysning. Foto: Statsbygg

Energieffektive løsninger

Gjennom energieffektive løsninger, energigjenvinning og fornybar energiforsyning er det tilrettelagt for lave energikostnader.

Sjøvann fra Oslofjorden benyttes til miljøvennlig oppvarming og kjøling av regjeringskvartalet. Vannet pumpes opp ved Akershusstranda og transporteres til kvartalet, hvor systemet er integrert i energisentralene. Dette bidrar til å avlaste strømnettet. Om vinteren utnyttes overskuddsvarme fra kjøleanlegg til snøsmelting i byrommet.

Energibruk i drift til ulike formål registreres med delmålere for å gi driften de verktøyene de trenger for god energioppfølging. Heiser leverer energi tilbake til regenerative enheter, og valg av utstyr oppfyller energimerkekrav.

Gjennom energieffektive løsninger, energigjenvinning og fornybar energiforsyning er det tilrettelagt for lave energikostnader. Foto: Statsbygg

Gjennomgående ombruk

Bevaring og ombruk har vært sentrale prinsipper i prosjektet. Fasader i naturbetong er beholdt, og Høyblokka er strippet og gjenoppbygd til opprinnelig høyde fra 1958. Ved utbedring av skader og oppbygging av nye konstruksjoner er det benyttet lavkarbonbetong med redusert klimagassavtrykk. Materialene er valgt med vekt på lang levetid og lavt behov for utskifting. Fremtidig demontering og gjenbruk er også inkludert i regnskapet.

Bevaring og ombruk har vært sentrale prinsipper i prosjektet. Foto: Statsbygg / Hufton and Crow

Kulturminne og modernisering

Høyblokka er rehabilitert til dagens tekniske standarder, med integrasjon av moderne tekniske føringer innenfor eksisterende etasjehøyder. Prosjektet kombinerer omfattende gjenbruk med videreføring av arkitektoniske kvaliteter, blant annet gjennom gjenbruk av teak og utvikling av replikaløsninger, som eikefinér overflatebehandlet i tråd med opprinnelig uttrykk. Opprinnelige lysarmaturer er gjenskapt med moderne LED-teknologi, og naturbetongen er rekonstruert for å ivareta bygningens karakter.

Foto: Statsbygg / Hufton and Crow

Helsefremmende bygning

Det er gjennomført en rekke tiltak som sikrer et godt og sunt inneklima. Brukerne av bygningen kan selv regulere temperatur, lys og solskjerming via paneler i egen kontorsone.Ventilasjonen er behovsstyrt og bidrar til god luftkvalitet, og det er lagt vekt på gode løsninger for termisk komfort og akustikk. Den smale bygningskroppen sikrer gode dagslysforhold, og belysningskonseptet legger til rette for individuell regulering med plassbelysning med bordlamper. Det er gjennomført lydmålinger i relevante områder, og materialvalg er dokumentert lavemitterende.

Trapperom med rehabilitert kunst og teak. Foto: Statsbygg

Fra grått til grønt og blått

Opprinnelig hadde ikke Høyblokka blågrønne tak, men det ble fort bestemt at det ikke burde være noe i veien for en forbedring med hensyn til økologisk kvalitet på taket. Taket har nå et artsrikt miljø med arter fra Oslo-natur, som er tilrettelagt for pollinerende insekter. Artsmangfoldet er bevisst høyt for å kompensere for et begrenset takareal.

De blågrønne takene bidrar til lokal overvannshåndtering i tråd med kommunens strategier for klimatilpasning. Det er benyttet lettvekts jordblanding for å tilpasse løsningen til en eksisterende bærekonstruksjon med begrenset bæreevne. Lindealléen tilknyttet Høyblokka er ivaretatt gjennom hele byggefasen, blant annet gjennom beskyttelse av rotsoner og sikring ved kranløft i området.

Et blågrønt tak med et artsrikt miljø med arter fra Oslo-natur er nå etbalert på Høyblokka. Foto: Statsbygg

BREEAM-NOR og systematisk miljøstyring

BREEAM-NOR har vært et sentralt verktøy for å følge opp miljøprogrammet. Statsbygg forteller at valget av BREEAM-NOR ga et solid rammeverk for systematisk miljøstyring, med standardiserte krav og tydelige dokumentasjonskrav i det som var et komplekst prosjekt.

Høyblokka omfatter leveranser fra flere kontrakter, ikke kun samspillsentreprenøren. Prosjektets graderte karakter gjorde det også nødvendig med tett involvering fra Statsbyggs miljø- og BREEAM-kompetanse på tvers av alle kontrakter gjennom hele prosjektforløpet. Dette har sikret helhetlige løsninger og god samordning på tvers av delprosjektene i regjeringskvartalet.

– Som så mye i regjeringskvartalsprosjektet er også miljøarbeidet et samarbeidsprosjekt mellom Statsbygg, entreprenører, leverandør og prosjekterende. Kompetanse i alle ledd har vært avgjørende for å ivareta de høye miljøambisjonene. Vi har helt konkrete eksempler på at dette har gitt økt kvalitetssikring av prosjektet, forteller Birkeland.

Utdeling av sertifikat for byggetrinn 1 ved nytt regjeringskvartal 5. juni 2026. Foto: Grønn Byggallianse

Outstanding resultat

Høyblokka mottok i juni ferdigsertifikat BREEAM-NOR Outstanding,den høyeste klassifiseringen i ordningen. Prosjektdirektør for nytt regjeringskvartal, Jard Bringedal, understreker at høye miljøambisjoner ikke nødvendigvis gir økte kostnader:

– Det koster ikke mer å få en sertifisering Outstanding, det koster faktisk litte granne mindre. For hvis du jobber med miljø systematisk, så oppnår du gjennomføringsdisiplin, du oppnår inspirasjon og motivasjon i organisasjonen din. Og da koster det ikke penger, det er det motsatte som skjer. Da får du noe igjen for det. Sammenhengen mellom sertifiseringen og kostnader, den er positiv. Rett og slett, sier Bringedal.

Emner

Kategorier

Regions

Kontakter

  • DSC_0307.JPG
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    6000 x 4000, 7.04 MB
    Last ned
  • Hoyblokka-Foto-Statsbygg-Snorre-Veggan.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    3000 x 2000, 1.9 MB
    Last ned
  • Hufton_Crow_Photography_N415.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    3000 x 2923, 1.04 MB
    Last ned
  • 8 Energieffektiv belysning, etterisolert yttervegg, rehabiliterte vinduer, dagsly - Foto-Statsbygg (SV) RKV-7734.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    5472 x 3648, 6.45 MB
    Last ned
  • 6000602_Nytt_Regjeringskvartal_N147.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    3000 x 1996, 2.39 MB
    Last ned
  • 3-Blå-grønt tak på H- Foto Statsbygg DSC02953.JPG
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    5472 x 3648, 6.51 MB
    Last ned
  • 7 Fornybar energikilde - Foto Statsbygg (SV) BT2start-5319.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    5472 x 3648, 7.03 MB
    Last ned
  • 1-Høyblokka før oppbygning (2021) Foto Statsbygg - IMG_3854.JPG
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    4032 x 3024, 3.99 MB
    Last ned
  • 5- Trapperom med rehabilitert kunst og teak Foto Statsbygg (SV) BT2start-5342[31].jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    5472 x 3648, 6.56 MB
    Last ned