Månedens prosjekt: Sophie Radich skole

Da Lillestrøm kommune skulle bygge ny ungdomsskole ønsket de seg et skolebygg med gode miljøegenskaper og krav om 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med et referansebygg. Resultatet ble en skole bygget i massivtre og hele 52 prosent reduksjon i klimagassutslipp. I tillegg har prosjektet klart å levere på målet om å restaurere stedegen natur.

– I Lillestrøm kommune ønsker vi å bygge for fremtiden. Krav til miljø og bærekraft i skolebygget har slått positivt ut med tanke på totalomkostninger. Vi har også fått til god arealutnyttelse, og oppnådd målet om å ha et fleksibelt bygg som stimulerer til kontakt. Vi opplever at vi både sparer penger i drift og at brukerne er mer fornøyde, sier bærekraftskoordinator i Lillestrøm kommune, Rebekka Schou de Besche.

Første prosjekt i massivtre

Sophie Radich er Lillestrøm kommunes første prosjekt i massivtre. Kun musikkavdelingen er utført i betong på grunn av høye krav til akustikk.

– Massivtre var et ønsket materiale fra kommunens side. Sophie Radich har blitt en luftig, lys og veldig godt planlagt skole. Det er mye naturlig lys gjennom glassfasader og overlys, med åpne arealer og massivtre stort sett overalt. Både elever og lærere får en god skolehverdag her, sier Odd Roar Sandtveit, prosjektleder for byggherren Lillestrøm kommune.

Mette Berg i Arkitema har vært prosjektleder for arkitekt i forprosjekt, og i detalj- og utførelsesfasen. Hun forteller at byggherren stilte høye miljøkrav sammen med høye krav til arkitektoniske kvaliteter både innvendig og utvendig:

– De valgte materialene gir et godt inneklima, sørger for et robust bygg og sikrer lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Byggets arkitektoniske visjon har vært å synliggjøre mest mulig eksponert treverk i interiøret, forteller arkitekten.

Flomutsatt område

Ungdomsskolen er plassert på en flat tomt i det som tidligere var et myrområde. Området er innenfor en flomsone, og har avrenning og flomveier mot Sogna og Nitelva. Byggets evne til å håndtere overvann på en god måte har derfor vært en viktig del av konkurransegrunnlaget.

Ved å etablere et bekkefar gjennom tomten ledes regnvann fra ny bydel på Kjeller via bekkefaret og videre til Sogna og Nitelva. Både tak og utomhusområder er bygget for å håndtere og fordrøye nedbør, med sedumbekledning på taket og en lang åpen overvannskanal som går gjennom hele prosjektet. Dette grepet bidrar til en god overvannshåndtering.

– Alt overflatevann ledes langs stiene ut til de grønne arealene og mot et åpnet bekkeløp, forteller Tord Erik Feldt Enger som har vært fagansvarlig landskapsarkitekt i prosjektet.

Restaurering av stedegen natur

Parken som omgir skolebygget henter sitt uttrykk fra elvedeltaets landskap. Stiene ligger som elvetraseer, og bukter seg i landskapet og deler tomten opp i ulike landskapsopplevelser. Beplantningen fungerer som leveområder og mellomstasjoner for arter som beveger seg gjennom området.

– Regnvann og dyreliv trenger gode forbindelser som må planlegges i sammenheng med hverandre. Overvannskanalen bidrar til å øke livsgrunnlaget for dyre- og insektartene som finnes på stedet, forteller Feldt.

Skolen er oppført med ustrakt bruk av økologiske restaureringsprinsipper i utearealene.

- I nærheten av bekkefaret er det plantet vannelskende planter av typen mandelpil, en art som er rødlistet og finnes i området ved Sogna, fortsetter Feldt.

Inviterer lokalbefolkningen til aktivitet og opplevelser

Sophie Radich skole svarer ut Bygg21s 10 kvalitetsprinsipper for gode bygg og områder. Det første kvalitetsprinsippet er at gode bygg og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser. Ved Sophie Radich har samspillet med nærområdet vært en grunnleggende tanke i utformingen av skolen helt fra starten. Skolebygget har en bygningskropp som en firkløver og er sentralt plassert på den 30 mål store tomten. Beliggenhet og skolens utforming gjør at den henvender seg mot byen og bebyggelsen, og inviterer brukere og besøkende inn til skolens område.

Parken er en attraktiv forbindelse for mennesker som ferdes mellom rekreasjonsområdene langs Nitelva og boligområdene på Volla, Åråsen, Sørum og Kjeller. Mette Berg i Arkitema forteller om det sosiale aspektet i skolens utforming:

– Vi hadde en ambisjon om at skolen skal være synlig i nærmiljøet og være et symbol som forener innbyggerne. Bygningen åpner seg mot offentligheten og er en attraktiv og inviterende møteplass som vekker nysgjerrighet. På̊ sikt vil skolen og parken bli en del av en sammenhengende grønnstruktur som binder utviklingen av Kjeller flyplass og byen sammen, avslutter Berg.