Eiendomsutviklere må premieres for grønne transformasjoner

For å stanse naturtapet bør regjeringen premiere eiendomsutviklere som gjennomfører transformasjonsprosjekter og investerer i miljøsertifiserte bygg.

Stortinget behandler regjeringens stortingsmelding om natur - Bærekraftig bruk og bevaring av natur - Norsk handlingsplan for naturmangfold - denne høsten og Grønn Byggallianse har sammen med Norsk Eiendom levert høringssvar. Vår vurdering er at meldingen gir en god oversikt over naturens tilstand, den er en god begynnelse på et etterlengtet ordskifte om hvordan vi skal stanse naturtapet, og at alle sektorer og forvaltningsnivå har et ansvar. Samtidig er vi skuffet over fraværet av forslag til virkemidler for å reversere naturkrisen. Nå setter vi vår lit til at Stortinget tar jobben med å forsterke meldingen.

Vi savner særlig en omtale av eiendomssektorens betydning og rolle for å redusere naturtap, og virkemidler som gjør det mer økonomisk attraktivt å ta i bruk de grå arealene. Vi mener at:

• skatte- og avgiftssystemet må endres slik at det blir mer lønnsomt for utviklere å ta i bruk grå arealer
• kommunestyrene må få lov til å premiere eiendomsutviklere som gjennomfører natur- og klimatiltak utover det regelverket krever
• alle infrastrukturprosjekter må følge tiltakshierarkiet for å bevare natur, og infrastrukturprosjekter må få tydeligere og skjerpede krav til å restaurere natur

Vårt første punkt er velkjent, og handler om at vi ønsker at dokumentavgiften endres slik at den ikke straffer utbyggere som rehabiliterer eksisterende bygg. Vi må bli flinkere til å husholdere med natur, og meldingen sender et tydelig signal at arealpolitikken bør legge opp til å ta de grå arealene i bruk. Vi er enige i det og at vi må utnytte eksisterende bygningsmasse bedre. Ved økt rehabilitering av eksisterende bygg kan utviklere redusere behovet for å bygge i urørt natur. Ved å utvikle eksisterende bygninger som kan benyttes i større deler av døgnet, og fylle flere behov i ett og samme bygg, vil arealbehovet bli mindre. Kommunegården i Sandvika og kontorbygget Innoasis i Stavanger er eksempler på rehabiliterte bygninger som nå dekker flere ulike funksjoner. Men da må dokumentavgiften endres slik at utbygger ikke straffes økonomisk ved å betale avgift for både bygningen og tomteverdien ved rehabilitering. I dag har det ingen økonomiske kostnader utover tomteverdien å bygge ned urørt natur og dette alternativet fremstår som mer økonomisk attraktivt enn å transformere eksisterende bygg. For å få til en storstilt bruk av grå arealer må Stortinget be regjeringen om å foreslå en definisjon på hva som er grå arealer, og etterlyse et initiativ til hvordan utviklere kan få oversikt over hvor de grå arealene er.

Vårt andre punkt er også velkjent, og like aktuelt. Stortinget må gi kommuner som har innført eiendomsskatt mulighet til å premiere miljøsertifiserte bygg. Eiendomsutvikling er en av de største driverne bak nedbygging av natur, både gjennom egen aktivitet og indirekte gjennom nytt infrastrukturbehov. I tillegg står eiendomssektoren for et stort forbruk av byggematerialer. Dermed har eiendomssektoren også størst muligheter for å få til endring, og oppnå målsetningene i naturmeldingen. Miljøsertifiserte bygg innfrir klima- og miljøkrav som er strengere enn byggteknisk forskrift, og mange av dem bidrar til mer naturmangfold i nedbygde områder gjennom å etablere grønne tak eller fasader. Enkelte kommuner gir nå gebyrrabatter til miljøsertifiserte bygg med BREEAM-NOR, Svanen eller FutureBuilt, og kommunene benytter sertifikatet som dokumentasjon.

Dessverre står Eigedomsskattelova fortsatt i veien for at kommuner kan differensiere mellom brune og grønne bygg, men vi oppfordrer Stortinget til å endre denne. Kommunene er arealmyndighet, og hva de beslutter er avgjørende for restaurering eller tap av natur. De må få tilgang til alle verktøy for å stanse naturtap, og redusert eiendomsskatt til grønne bygg er ett av dem.

Oppføring av infrastruktur vil alltid medføre stor naturpåvirkning. Men også for infrastruktur kan vi utnytte grå arealer i større grad, ved å ta vare på eksisterende infrastruktur og forsterke denne før vi tar urørt natur for å bygge ny. Utbygging i eller ved eksisterende traseer fører også til naturbeslag og det er særlig de midlertidige beslagene som har stor negativ påvirkning. I planlegging av fremtidig infrastruktur er det et behov for å redusere og reversere naturtapet, og Stortinget bør vurdere å stille et tydeligere og skjerpet krav om å tilbakeføre midlertidige beslaglagte arealer til opprinnelig natur. Vi er også forundret over at handlingsplanen rangerer typer infrastruktur med tanke på naturbevaring. Verdien til et økosystem eller en art er uavhengig av hva slags type infrastruktur som oppføres. Vi anerkjenner at samfunnet fortsatt vil ha behov for kritisk infrastruktur, og trolig kan noen utbyggingsformål veie tyngre enn andre, når en samlet verdivurdering legges til grunn. Men kravene til å følge tiltakshierarkiet for å stanse naturtapet må gjelde for alle sektorer.

Det er på høy tid at naturkrisen får samme type oppmerksomhet som klima har hatt. Likefullt er det viktig at de to ikke ses isolert og konkurrerer med hverandre om midler og politisk handlekraft. Som Klimautvalget 2050 sier må klimapolitikken favne bredere, og ses i sammenheng med naturkrisen og politikk for bærekraftig bruk av arealer. Ikke minst vil omstillingen kreve politisk lederskap, for å øke tempoet i omstillingen, og inspirere til handling og vise at omstilling til lavutslipp er omstilling til noe bedre.

Vi stiller oss helhjertet bak dette, og mener det kreves et tilsvarende politisk lederskap og handlekraft for natur om Norge skal nå målene i naturavtalen.