FAGBLOGG: Hva betyr hus (og omgivelser) for helsa?

Gode bygg og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelse. Spesialist i arbeidsmedisin og overlege i Arbeidstilsynet, Tor Erik Danielsen, knytter folkehelse til de fysiske omgivelsene våre.

Gode bygg og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelse. Slik lyder et av kvalitetsprinsippene for fremtidens bygg. Et moderne samfunn erkjenner at velfungerende bygg og områder har betydning for innbyggernes livskvalitet og helse. 

For noen år siden ble jeg invitert til å bidra i en flerfaglig dugnad. Sammen med arkitekter, økonomer, ingeniører og andre byggkyndige, skulle jeg som lege være med på å utforme ti kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder. 

Vi kjenner alle de etablerte kravene/normene for bygg med hensyn til takhøyde, ventilasjon og rømningsveier. Men er det slik at bygg og områder bare skal tilfredsstille definerte minimumskrav? Eller bør de tilføre brukerne noe ut over de pålagte minstekravene? 

Det fordrer at vi som fagfolk tenker helhet, sammenheng og tilpasninger når nye områder og bygninger uformes. Dette perspektivet som setter helse, trygghet og trivsel i sammenheng med bo- og arbeidsplasser, danner grunnlaget for det første prinsippet som er at gode bygg og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelse.

Mennesker har behov for å møtes, derfor er kontakt et av nøkkelordene i dette første prinsippet. Vi trenger møteplasser på arbeidsplassen, det bør legges til rette for både de formelle og regulerte møtene, men også de impulsive og uformelle. Morgenpraten på et kjøkken eller ved en kaffemaskin kan være dagens lyspunkt eller «limet» i et kollegium. I et boområde er det vesentlig med sosial interaksjon. Barn har behov for å leke, voksne og eldre trenger å treffes for å føle tilhørighet og fellesskap. Parker, serveringssteder, lekeplasser, forsamlingshus og bibliotek er eksempler på hvor vi kan oppleve meningsfulle, sosiale aktiviteter.

Videre bør gode bygg og områder stimulere til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet har betydning for fysisk og psykisk helse. Det bør være enkelt å velge trappen framfor heisen, det bør tilrettelegges for gående og syklende og ellers være tilgang til arealer der alle kan drive med ulike former for fysisk utfoldelse. 

Barn og unge trenger lett tilgjengelige arenaer for variert fysisk aktivitet. Antallet eldre vil stige i løpet av årene som kommer, og flere av dem vil komme til å bo hjemme lenger. Fysisk aktivitet bidrar til at eldre beholder motoriske funksjoner, og uteområdene bør være utformet slik at denne gruppen trygt kan være ute. 

Attraktive bygg legger til rette for gode opplevelser mellom mennesker, men bygg og områder i seg selv kan stimulere sansene. Gode bygg og områder stimulerer også til gode opplevelser. 

Begrepet allisthesia kommer fra gresk og er et psykologisk fenomen som omhandler indre eller ytre roms betydning for vår opplevelse. Frodige og grønne uterom vil gi varierende visuelle opplevelser gjennom året, fra vårblomstring til høstfarger og rimfrost. Blomsterbed vil by på dufter og farger. Vann gir liv med bevegelse og lyd. 

Punktene i prinsippet må ses i sammenheng, og de inngår i en helhet med de andre ni prinsippene. Som innbyggere i en velferdsstat, kan vi forvente å leve gode liv i trygge omgivelser. Vi ønsker beskyttelse mot negative helseeffekter både på arbeidsplassen, hjemme og på fritiden. Kravene til forholdene på en arbeidsplass, er for eksempel sikret gjennom arbeidsmiljøloven. Vilkår i arbeidslivet er ivaretatt gjennom regler for samarbeid og medvirkning. Mange av de kvantifiserbare verdiene ved våre bygg og områder er regulert av ulike lovverk og samfunnsmessige fullmakter. Det kan hende at byutviklingsprosesser har noe å lære av modellene som er utviklet i arbeidslivet. Jeg tenker her på krav til kartlegging, risikovurdering og tilrettelegging, prosesser som preges av åpenhet og medvirkning. 

Dersom ikke alle i vår velferdsstat har tilgang til det vi her kaller bærekraftige bygg og områder, oppstår det en ubalanse i samfunnet. Fravær av lys, utsyn, ro, godt inneklima, god romhøyde og trygge fellesarealer kan skape utilsiktede helseforskjeller. Vi må særlig ivareta sårbare grupper eller enkeltindivider. Alle medlemmer av samfunnet har behov for anerkjennelse, respekt og tilrettelegging. Hvor vi bor og hvordan vi lever er med på å definere oss som individer og som medlemmer av fellesskapet. Derfor bør alt fra menneskets individuelle behov for selvrealisering til ønsker om kollektiv trygghet være med på å legge rammene for framtidens bygg. 

Det skal ikke være noen motsetning mellom økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i bygg og områder. 

Å investere i gode bygg og områder gir god økonomisk avkastning, det skaper sosial verdi for brukerne og samfunnet. I tillegg vil lang levetid på bygg være en god investering for miljøet. Grønne bygg vil bli stadig mer lønnsomme, men også helt nødvendige.

Målet er at alle har tilgang til gode bygg og områder som gir muligheter til kontakt, til aktivitet og opplevelser. Da vil bygg og områder være sosialt bærekraftige og helsefremmende. 

Ja, rett og slett sentrale for folkehelsa.