Leder: Hvilken type innovasjon trenger vi for å løse klimautfordringene?

Norge skal slutte med klimagassutslipp i løpet av 30 år. Oslo skal gjøre det på 10. Det krever innovasjon herfra til månen og tilbake, skrev FutureBuilt i invitasjonen til et frokostmøte tidligere i måneden.

Det kan høres vanskelig og urealistisk ut, og faren ved å koble bærekraft og innovasjon er at vi tenker at bærekraft krever rocket science. Det gjør det jo ikke. 

Over 50 FutureBuilt-prosjekter, Powerhouse-prosjektene og ZEB-laboratoriet, som vi har valgt til månedens prosjekt, viser at vi allerede har teknologi til store klimakutt og mange av løsningene er ikke særlig avanserte. Tiltak som monner er for eksempel slankere konstruksjoner, mer ombruk og utstrakt bruk av tre.

Vi gjennomførte nylig en spørreundersøkelse i næringen der vi fikk inn over 500 svar. Tekniske utfordringer kom langt ned på listen over barrierer for økt bærekraft.

Men hvis vi har teknologien, hva er da problemet? To av tre i undersøkelsen svarer at høye kostnader er den viktigste barrieren for økt bærekraft. Erfaring fra FutureBuilt-prosjektene har vist at vi kan kutte minst 20 % klimagassutslipp uten ekstra kostnader. Skolepiloter i Trondheim kommune viser at lavutslippsprosjekter også kan være billigere enn de tradisjonelle. Så grønne løsninger trenger ikke alltid å koste mer. 

Når så mange likevel peker på kostnader som viktigste barriere, må vi ta det på alvor og se hvordan vi både kan knuse myter og redusere reelle merkostnader.

Hvis vi tegner et tradisjonelt betongbygg, basert på standard form og løsninger, og så åpner for å prise en miljøløsning med tre, vil det ofte bli dyrere fordi ulike materialer krever ulike løsninger. Den nødvendige innovasjonen her ligger ikke i å utvikle et nytt materiale, men å tenke klimakutt, tre og bærekraftig helhet inn fra begynnelsen. Da vil man kunne få klimakutt med lave kostnader.

Prising av risiko ved å velge uvante løsninger er en annen kostnadsdriver, selv om det kan dreie seg om gammel teknologi og løsninger som er velprøvde i andre land eller sektorer. Nødvendig innovasjon kan da være nye risikodelingsmodeller.

Vi kan ikke løse klimakrisen eller andre miljøutfordringer ved å fortsette som før. Vi har tekniske løsninger som vil hjelpe oss, men det som ser ut til å mangle er nye forretnings- og samarbeidsmodeller for å snu vante prosesser. 

Byggfloken 2.0 er et nytt innovasjonsprosjekt initiert av Statsbygg og Æra, som nettopp skal se på nye forretnings- og samarbeidsmodeller i bygg- og eiendomsbransjen med mål om å skape mer bærekraft. Vi har tro på at dette prosjektet kan konkretisere og teste ut nye måter å legge til rette for at bærekraft blir en premiss i alle prosjekter.

Når alle bygge- og anleggsprosjekter har klart å halvere utslipp, har vi likevel et stykke igjen til null. Da trenger vi også ny teknologi. I årene som kommer må vi derfor skape etterspørsel etter løsninger som kan kutte enda mer enn dagens pilotbygg. 

Vi trenger incentiver for de som ønsker å ligge helt i front og teste ut ny teknologi. Vi har ofte brukt elbilincentiver som eksempel, og har foreslått en parallell med avgiftslette i dokument- eller byggesaksavgift og fast-track i byggesakskøen for dokumentert grønne bygg. Premiering av grønne løsninger i offentlige innkjøp er et annet virkemiddel vi heier på for å øke etterspørselen. Manglende incentiver for grønne bygg ble også nummer to i vår nylige spørreundersøkelse om viktige barrierer for økt bærekraft.

Så ikke vent på at ny fremtidsteknologi skal løse alle problem. Det kan bli en sovepute vi ikke har tid til og det er heller ikke nødvendig. Se bare på alle spennende prosjekter som realiseres og la deg inspirere!