LEDER: En utålmodig næring etterlyser strengere klimakrav

Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen har flere ledestjerner som er i gang med omstillingen, men savner tydeligere krav fra myndighetene.

– Jeg etterlyser at politikerne er litt tettere på bransjen, sa administrerende direktør i Skanska, Ståle Rød, under åpningen av Bygg Arena Arendal på Arendalsuka.

Vi kaller oss gjerne «Den glemte klimakjempen». Det er mye på grunn av næringens egen selvransakelse at vi de siste årene har begynt å virkelig ta tak i klimaavtrykket fra bygg-, anleggs- og og eiendomsnæringen (BAE-næringen).

24 %-næringen

BAE-næringen står for 15% av klimagassutslippene i Norge. Om man sammenligner dette med EUs 36 %, så kan tallet virke lavt. Om vi derimot ser på hvor stor del av fastlandsutslippet som kommer fra bygg- og anleggsvirksomhet og trekker fra utslipp fra olje- og gassutvinning, blir tallene mer sammenlignbare. Da står vi for 24 % av utslippene.

At vi står for en fjerdedel av fastlandsutslippene, viser at vår næring kan bidra så det monner med utslippskutt. Norsk BAE-næring har høy kompetanse og lang erfaring med å bygge med klimavennlige materialer, som tre og etter hvert også lavutslippsbetong. Videre har vi mye erfaring med å bygge for røft vær og vind. FNs siste klimarapport slår både fast at det haster med klimakutt og at ekstremværet forskerne har advart mot, er her allerede. De byggene og anleggene vi bygger må derfor bygges og driftes med lavest mulig utslipp og lengst mulig holdbarhet. Det er en utfordring næringen er klar for å ta.

Etterlyser tydeligere planer

Under Arendalsuka møtte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup en utålmodig næring som signaliserte at de er klare til å ta tak for å kutte både utslipp og avfall. Men næringen etterspurte regelendringer og nasjonale definisjoner for å kunne skru opp farten, og møte de nye kravene som EU stiller til oss.

Vi er glade for at Direktoratet for byggkvalitet har sendt ut på høring et krav om klimagassregnskap for alle nye boligblokker og yrkesbygg i TEK17. Dette ser myndighetene på som et første steg mot å stille konkrete krav til utslipp fra materialer, som utgjør brorparten av næringens utslipp. Grønn Byggallianse etterlyser en tydeligere plan for trinnvise kutt, slik Sverige og Danmark har lansert.

Næringen kan og vil tilpasse seg raskt, men trenger forutsigbarhet. Med konkrete datoer for innskjerping av krav, er det lettere å planlegge for endringene som må skje. Astrup poengterte at det er viktig å få med seg både store og små aktører på det grønne skiftet. Vi er enig i at det er nødvendig å få med alle for at vi skal utløse hele klimapotensialet, men mener det lettest skjer ved hjelp av klare forutsigbare krav.

Material- og avfallsutfordringen

Fram til nå har mye av fokuset ligget på energieffektivisering av bygg. Der skoen trykker nå er på avfallshåndtering og materialbruk. Mindre avfall, økt materialgjenvinning, samt ombruk og bevaring av eksisterende bygg, vil bidra til de største utslippskuttene og bevaring av verdifulle ressurser.

Sintef har dokumentert at rehabilitering er det mest klimavennlige fordi nybygg kan bruke 80 år på å realisere sitt potensiale for klimakutt. Lite er mer klimavennlig enn å bruke det man allerede har. I vårt tipshefte «Tenk deg om før du river» kan du lære mer om hvordan og hvorfor.

Månedens prosjekt Powerhouse Kjørbo er et gammelt kjent eksempel vi gjerne løfter fram igjen, for å vise at gamle, rehabiliterte bygg kan bli gode arbeidsplasser.

Sirkulær framtid

I sommer la regjeringen fram nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Her har BAE-næringen et stykke igjen til EUs mål og det trengs et kunnskapsløft. 

Grønn Byggallianse har nylig flyttet inn i Spaces Tullin i Kristian Augusts gate 13, et bygg der Entra har brukt 80 % ombrukte materialer. Bygget har høstet priser, blant annet Storebrand Eiendoms bærekraftpris. En viktig begrunnelse var at Entra har brukt prosjektet til å både høste egne erfaringer og dele det de har lært. En lærdom er at det er krevende å få tak i ombruksmaterialer i Norge. 

Vi mangler tradisjon for å ta vare på materialer ved riving og ombygging. Sammen med Statsbygg har vi derfor lansert veilederen «Ombrukskartlegging og bestilling – slik gjør du det!». Med nye EU-krav om økt ombruk og norske foreslåtte forskriftskrav om ombrukskartlegging, tror vi veilederen vil ha stor nytteverdi.

Så lenge strengere krav er forutsigbare og følges opp av god veiledning og hjelp til gjennomføring, opplever vi at næringen er utålmodige etter å brette opp ermene og komme i gang med klimakutt og andre nødvendige miljøtiltak.