Leder: Endelig er energieffektivitet ansett like viktig som energiproduksjon!

Kort tid etter at strømkrisen traff Norge satte regjeringen ned en Energikommisjon. Mandatet var blant annet å kartlegge energibehovet og foreslå økt energiproduksjon. Norge skal fortsatt ha overskuddsproduksjon av kraft og rikelig tilgang på fornybar kraft skal fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Selv om økt energiproduksjon var førende for mandatet, ble det også lagt inn et oppdrag om å se på potensialet i energieffektivisering.

Energieffektivisering burde vært opplagt, men det har kommet i skyggen av diskusjoner om behovet for energiproduksjon i mange år. Energikommisjonen la fram sin rapport 1. februar og løftet fram både energisparing og egenproduksjon i bygg som avgjørende grep for å nå målet. Det er i tråd med hva vi og medlemmene våre og Norsk Eiendom spilte inn til kommisjonen. Den minst konfliktfylte løsningen for å tette energigapet er energieffektivisering i bygg, og at det er mye å hente i lokal energiproduksjon med solceller og varmepumper.

Våre medlemmer vet at det fortsatt er et stort uutløst spare- og produksjonspotensial i norske bygg. Energien har rett og slett vært for rimelig til at det har lønnet seg for gårdeiere å energioppgradere byggene. Og det har vært regulatoriske barrierer for å produsere egen kraft.

Dette er nå i endring. Energipriser har økt, bankene krever redusert energibruk for å ivareta krav i EU-taksonomien, koblingen mellom klima og energibruk er tydeligere og reduserte priser for installering av solkraft gjør det mer interessant for gårdeiere med kraftproduksjon på taket. Vi mener derfor at tiden nå er kommet for å ta ut potensialet.

Hvordan skal det skje? Energikommisjonen anbefalte at Enova fikk et tilleggsmandat for å kunne støtte energieffektivisering av bygg. Regjeringen sier nå ja til dette og Enova er bedt om å levere en anbefaling til klima- og miljøministeren innen utgangen av mars for hvordan de best kan følge opp. Vi har lenge etterlyst en Enovastøtte til modne tiltak i bygg etter at den falt bort i 2018, fordi mange byggherrer mangler likviditet til å investere i energieffektivisering. Vi har foreslått at støtten gjøres tidsavgrenset på tre år for å utløse handling på kort sikt, og vi tror at Enova vil få en mye større søknadsbunke enn i siste runde.

Videre støtter vi, som kommisjonen anbefaler, at regjeringen må legge fram en strategi for solkraft på bygg. Strategien må beskrive innpassing i kraftmarkedet, byggesaksbehandling og fremtidige krav om solkraft på nye og rehabiliterte bygg. Strategien må ses i sammenheng med oppgradering av eksisterende bygg og legge til rette for områdeløsninger. Gledelig nytt er at grensen for egenproduksjon av solkraft nå har økt til 1.000 kW for flerbolig og næringseiendom, uten at produsent må betale nettleie og avgifter.

Et siste viktig tiltak er økt etterspørsel fra kommunenes side. Vi støtter kommisjonens forslag om at det utredes krav til offentlige leietagere om å kun leie kontorlokaler med energikarakter A og B og at det settes et ambisiøst mål for den årlige rehabiliteringstakten for offentlige bygg. Vi tenker i tillegg at kommunene må premiere grønne energieffektive bygg, eksempelvis gjennom redusert eiendomsskatt.

Kommisjonen foreslår å etablere et kompetanse- og informasjonsprogram som skal gi byggeiere og byggenæringen nødvendig kunnskap og ferdigheter, og bedre samordne myndigheter og aktører med ansvar for bygg, energieffektivisering og energisystem. Grønn Byggallianse samler både private og offentlige byggherrer, og vi står klare for å bidra til å tette energigapet, kutte klimagassutslipp og stimulere til mer fornybar energi.