Leder: EUs nye bærekraftsdefinisjon vil markere tydelig skille mellom grå og grønne bygg

Snart kommer nye EU-kriterier for bærekraftige investeringer. Foreslåtte kriterier går langt utover norsk lovverk for dagens nybygg og vil skille mellom lovlige grå og grønne bygg.

Norsk finans forbereder seg nå på EUs nye kriterier for bærekraftige investeringer, kalt taksonomien. Banker og investorer har begynt å favorisere det grønne fordi det representerer framtiden og medfører lavere risiko for dem. EU vil nå hjelpe finans med å definere hva som er bærekraftig og hindre grønnvasking.

Har det ikke allerede vært viktig å bygge grønt, så blir det i alle fall viktig nå. Kriteriene forventes implementert i norsk finanslovverk slik at alle banker må forholde seg til dem. Blant kriterier for mange sektorer, finnes bærekraftskriterier for nye og eksisterende bygg.

Vi samarbeider tett med både eiendomssektoren og finanssektoren. Der ser vi at det hersker forvirring om de nye kravene.

Vi håper på ambisiøse kriterier

Forvirringen skyldes dels at EU-kriteriene ikke er fastsatt ennå og vurderinger gjøres på ulikt grunnlag.

Vi følger arbeidet til EU nøye. Det siste forslaget som ble offentliggjort i november 2020, var ambisiøst og lovende. For eksempel ble det foreslått krav om at nybygg over 5000 m2 skal utarbeide klimagassregnskap for byggets livsløp. Dette skal fremvises til investorer og kunder ved behov.

Klimagassregnskap er ikke et lovkrav i Norge i dag. Selv om noen utbyggere nå diskuterer å fastsette egne krav om beregninger, lager bare et fåtall prosjekter slike regnskap i dag.

Et annet godt eksempel på et ambisiøst mål i EUs kriterier, er forslaget om krav til avfallsminimering. Dette er ikke et krav i norsk lov. I Norge vokser avfall per kvadratmeter for ferdige bygg og det mangler en felles praksis for å redusere avfallet.

Vi håper de endelige kriteriene fra EU beholder det høye ambisjonsnivået, slik at det blir et verktøy for virkelig å styre investeringer i grønn retning.

Er ikke en del av norsk bygningslov

Vi ser også at noen banker og byggherrer ser ut til å tro at de foreslåtte taksonomikriteriene er ivaretatt av norske byggeregler (TEK) og forurensningslov, slik at alle nye norske bygg automatisk vil være grønne.

Det er feil. Tvert imot, går flere av de foreslåtte EU-kriterier langt utover norske byggeregler. En lettvint tolkning av taksonomikravene ville gitt ulemper for de som tar kravene på alvor og det undergraver taksonomiens mål om å påvirke til grønnere aktiviteter. Men når taksonomien trolig tas inn i norsk finanslov, forventer vi at det kommer felles retningslinjer om tolkning som skal gjelde alle.

Det blir likevel en utfordring for bankene å skille mellom grønne bygg som følger taksonomikriteriene, og de andre grå. Selv om noen av de foreslåtte taksonomikriteriene inngår helt eller delvis i dagens byggeregler, erfarer vi at mye ikke følges opp hverken i prosjektene eller i kommunens byggesaksbehandling, for eksempel krav om å unngå helse- og miljøfarlige stoffer og krav om lavemitterende bygningsprodukter.

Trenger et system for å skille de grønne fra de grå

Vi jobber nå for fullt med BREEAM-NOR 2021, som er neste versjon av Norges mest brukte miljøsertifiseringssystem for bygg. I denne versjonen legger vi opp til at de endelige taksonomikriteriene bli innarbeidet som minstekrav på et gitt sertifiseringsnivå. For å få sertifikat må prosjektene dokumentere at alle kriterier er oppfylt.

Slik kan banker og andre bruke BREEAM-sertifisering som dokumentasjon på at taksonomikriteriene er tilfredsstilt, både det som allerede er lovkrav og ikke.