Leder: Regjeringen bør ta disse tre grepene om de ønsker å styrke sirkulærøkonomi i byggenæringen

Hvordan Norge kan gå fra en lineær til en sirkulær økonomi er i den politiske vinden som aldri før. I høst la Høyre frem 20 forslag til dette for Stortinget. Mange av forslagene er rettet mot bygg-, anleggs- og eiendomssektoren, og vi støtter i hovedsak alle forslagene Høyre la fram. Grønn Byggallianse har sammen med våre samarbeidspartnere EBA og Norsk Eiendom, engasjert oss i den politiske debatten og gitt innspill til og møtt i behandlingen av forslagene i Stortinget. Alltinget og E24 har fulgt opp med artikler og intervjuer av flere røster i debatten, deriblant oss i Grønn Byggallianse.

Nå har regjeringen invitert aktører i næringslivet til å gi innspill til klima- og miljøminister Espen Barth-Eide og næringsminister Jan Christian Vestre på hvilke tiltak regjeringen bør gjøre for å øke farten på sirkulærøkonomien. Jeg vil på vegne av medlemmene våre, løfte fram tre tiltak for å kutte utslipp, redusere ressursbruk og bidra til økt sirkulærøkonomi i byggenæringen:  

For det første anbefaler vi regjeringen å endre beregningsgrunnlaget for dokumentavgiften for yrkesbygg, så det lønner seg å rehabilitere eksisterende bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt. Dagens innretning av dokumentavgiften gjør at det dessverre lønner seg å rive. For å illustrere:  Du er en utbygger som kjøper et slitent kontorbygg. Hvis du pusser det opp og selger det, må kjøper betale dokumentavgift på hele salgssummen. Dette gjelder også dersom du velger å beholde kjeller for å bygge nytt over. Derimot, hvis du river hele bygget, må kjøper kun betale dokumentavgift på tomteverdien, så lenge du ikke selger det i form av et AS og bygget ikke er tatt i bruk. Mange av våre eiendomsmedlemmer løfter fram dette som en av de viktigste årsakene til at de ofte velger å rive framfor å rehabilitere.

For det andre anbefaler vi krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk i teknisk forskrift. Et krav om kutt vil stimulere til valg av bygningsprodukter med lave klimagassutslipp, og gi mange norske bygningsprodukter et konkurransefortrinn. Det vil også stimulere til valg av materialer med høy andel resirkulert materiale, til mer bruk av ombrukte materialer og til mer rehabilitering, som er effektfulle grep for å oppnå lave klimagassutslipp.  Vi har solid dokumentasjon på at det er fullt mulig å kutte 20 prosent av klimagassutslippene fra materialbruk i dag uten at dette trenger å gi økte kostnader. FutureBuilt-prosjektene har oppnådd 50 prosent klimagassreduksjon i over ti år. Vi etterlyser en forutsigbar innskjerpingsplan med tidfestede krav til økte reduksjoner. Dette vil gi like konkurransevilkår og forutsigbarhet for både produsenter, byggherrer og de som jobber med markedsplasser for ombruk. 

Til sist vil vi be regjeringen om å se på hvordan man kan styrke Plan- og bygningsloven som miljø- og klimaverktøy, slik at kommunene kan stille krav som får fart på sirkulærøkonomi og utslippskutt. Bevaring av eksisterende bygg er den mest miljøvennlige og kostnadseffektive måten å bevare materialer på. Det er en rekke faktorer som påvirker en beslutning om å rive et bygg, både dokumentavgift, nybyggkrav i TEK, byggets tilstand og reelle mulighet for tilpasning til ny bruk. Men mange byggherrer legger ikke en miljøvurdering til grunn. I Grønn Byggallianses strategi har vi et mål om at alle byggherrer skal gjøre en grundig miljøkonsekvensvurdering av bevaring kontra riving. Vi ønsker også at kommuner skal kunne stille krav om slike vurderinger før de gir rivetillatelse. Men da må det samtidig legges til rette for at bevaring er et kostnadseffektivt alternativ for byggherrene. Det krever en endring i dokumentavgiftens innretning, men også at teknisk forskrift tilpasses rehabiliteringer.

Grønn Byggallianses rolle er å peke på hvordan rammebetingelser kan dytte og legge til rette for å bygge og drifte bærekraftig, og dersom rammebetingelser endres i tråd med våre innspill over, mener vi at alle miljø- og klimabevisste aktører som investerer i miljøvalg vil belønnes for den bærekraftsinnsatsen de gjør.