Nyhet -
Både grønne og etiske bygg? Slik gjør du det
Sosial bærekraft har kommet høyere på agendaen for norsk bygg- og eiendomssektor de siste årene. Ansvaret stopper ikke ved Norges grenser.
– Selv om sosial bærekraft har kommet høyere på agendaen for bygg- og eiendomssektoren, er det fortsatt få som jobber med global sosial bærekraft, sier leder for kommunikasjon og marked i Grønn Byggallianse Anders Nohre-Walldén.
I mai inviterte Grønn Byggallianse og HAV Eiendom til webinar om global sosial bærekraft. Se opptak av webinaret her.
– En del tenker nok at ansvaret stopper ved Norges grenser, og at her ligger vi godt an. Men norsk bygg- og eiendomssektor påvirker også sosiale forhold i andre land, understreker Nohre-Walldén.
Tar ansvar for hvordan materialene produseres
HAV Eiendom, som utvikler blant annet Grønlikaia i Oslo, er en aktør som ønsker å ta global sosial bærekraft på alvor. Bærekraftsjef Marie I. Winsvold forteller i webinaret om hvordan de jobber for å bidra til et grønt og etisk skifte.
– Vi er en stor bestiller av materialstrømmer. Mye importerer vi, og da har vi et ansvar for hvor materialene kommer fra. I prosjektet bruker vi den såkalte «Doughnut»-metoden for å bidra til grønnere, renere og mer rettferdig byutvikling, sier Winsvold.
Metoden handler om hvordan vi kan dekke alle menneskers behov innenfor jordens tåleevne. Vi kombinerer de ulike hensynene vi må ta ved å se på Grønlikaia gjennom fire linser, forteller Winsvold.
Disse fire linsene er økologisk-, lokal-, global- og sosial bærekraft.
– Lokale sosiale forhold vil si arbeidsforhold på byggeplassen. Vi skal utvikle trygge, fleksible og tilgjengelige boliger. Området skal være mangfoldig og inkluderende og fremme en rettferdig tilgang til byen, forteller Winsvold.
I tillegg skal prosjektet utvikles med et globalt sosialt ansvar, som handler om å få kontroll på produksjon og arbeidsvilkår der materialene produseres.
Må prioritere kunnskap om leverandørkjedene
Å ta ansvar for leverandørkjedene kan by på utfordringer. Mangel på kunnskap, er likevel ingen unnskyldning.
Beate Ekeløv Slydal fra Amnesty International forteller om grundig dokumenterte brudd på menneskerettigheter i leverandørkjedene til multinasjonale selskaper.
Et eksempel er barn ned i 14 års-alderen som utvinner kobolt i gruver i Den demokratiske republikken Kongo, uten verneutstyr og til luselønn.
Da Amnesty utfordret 29 multinasjonale selskaper som brukte denne kobolten, svarte de at de ikke visste hvor den kom fra.
– Når vi i Amnesty klarte å finne ut hvor mineralene kom fra og hvordan arbeidsforholdene var, burde disse selskapene klare det samme. Det handler om prioriteringer, sier Slydal.
Lag en strategi for sosial bærekraft – og følg den
– Mye av materialproduksjonen og mange av råvarene som brukes i norsk bygg og eiendom kommer fra utlandet. Mange selskap er uvitende om hvilke forhold arbeidere som leverer produktene til byggeindustrien jobber under, men det bør de ikke være, sier leder for marked og kommunikasjon Anders Nohre-Walldén.
Første steg er å ha det på agendaen. Så lage en strategi for dette – slik vil vi jobbe for å bidra, foreslår Nohre-Walldén
Og det finnes verktøy for å få dette til. Slydal peker på gode risikoanalyser, som både kartlegger risiko for å bryte menneskerettigheter og ødelegge miljøet, som en del av løsningen.
– Gjør tiltak for å forebygge og ha en policy som dere følger. Samarbeid med lokale aktører og myndigheter om å forbedre forholdene, oppfordrer hun.
Se flere tips fra Amnesty og fra Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i opptaket fra webinaret.
Oversetter rammeverk til norske forhold
Ansvarlige arbeidsforhold er en del av sosial bærekraft, men begrepet omfatter mye. World Green Building Council lanserte i fjor et nytt rammeverk for helsefremmende bygg, som tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Health & Wellbeing Framework finner du her.
Grønn Byggallianse jobber nå med å oversette rammeverket til norsk kontekst.
– Vi ønsker å støtte bygg- og eiendomssektoren i å ta reelt ansvar for sosial bærekraft, også globalt. Å bygge bærekraftig handler om å tenke helhetlig på både miljø, mennesker og økonomi, sier leder for kompetansheving i Grønn Byggallianse, Anne Solgaard, som leder arbeidet.
Rammeverket bygger på seks prinsipper og spenner over innendørs luftkvalitet, menneskerettigheter i forsyningskjeden, motstandsdyktighet mot klimaendringer og mer.