​Liker å lykkes for både klima og lommebok

Om du ønsker å få ned klimagassutslippene og bidra i det grønne skiftet, er det bygg- og eiendomssektoren du bør jobbe i, mener leder i Stor-Oslo Eiendom Mathis Grimstad.

– I bygg- og eiendomssektoren kan man gjøre en stor forskjell. Det motiverer meg hver eneste dag, slår Grimstad fast.

Snekkeren, ingeniøren og bedriftsøkonomen fra Oslo vet hva han snakker om. Han har 28 års erfaring fra entreprenører og byggherrer. De siste 6 årene har han ledet Stor-Oslo Eiendom.

Foruten å være i styret for Grønn Byggallianse, sitter han også i Rådet for byarkitektur i Oslo, og engasjerer seg i FN-initiativet for smarte byer, U4SSC. I tillegg er han styreleder i Oslo Metropolitan Area (OMA), en sammenslutning for eiendomsaktører i Oslo-regionen.

Med sine mange jern i ilden bidrar han til at bygg og eiendom tar del i det grønne skiftet.

– Vi har et veldig stort ansvar i omstillingen. Globalt står vår sektor bak rundt 40 % av klimagassutslippene. I Norge er andelen vår litt lavere, men også her til lands er vi en betydelig synder, sier Grimstad.

Den glemte klimakjempen

Selv om direkte utslipp fra bygg og eiendom er lave, er bygg- og eiendomssektoren den viktigste premissgiveren for utslippsverstinger som industri-, transport-, og energisektoren.

Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev, kaller sektoren «den glemte klimakjempen».

– Bygg- og eiendomssektorens store klimagassutslipp er ikke så godt kjent. I regjeringens viktigste verktøykasse for klimakutt, Klimakur 2030, er vi så vidt nevnt, og potensialet bygg og eiendom har til å påvirke andre sektorer kan og må utnyttes i mye større grad enn vi gjør, sier Bramslev.

Grønn Byggallianse har flere ganger spilt inn hvordan regjeringen kan bidra til å redusere utslippene fra sektoren. Siste innspill sendte vi til nasjonalbudsjettet nylig.

Grimstad deler synet på klimakjempens påvirkningskraft:

– Som utvikler er du også en bestiller til andre sektorer. Det gir deg makt til å påvirke hvor materialene skal komme fra, hva slags materialer vi skal bruke, hvordan byggene skal driftes og en rekke andre valg som påvirker utslipp i hele verdikjeden, sier Grimstad.

Sett deg inn i lokale klimamål

Utviklerens råd til andre eiendomsaktører er å sette seg inn i lokale og nasjonale klimamål.

– Uten å forstå lokale og nasjonale mål for klima og miljø vil du ikke komme langt. I Oslo har vi et ekstremt ambisiøst byråd, som har høyere mål om klimagassreduksjoner enn i nasjonale planer. I stedet for å klage på at det er vanskelig, må du som utvikler sette deg de samme målene – eller være mer ambisiøs, mener Grimstad.

Han er samtidig opptatt av at kommuner og nasjonale myndigheter ikke når målene sine uten å ha bygg- og eiendomssektoren med seg.

– Vi må samarbeide enda bedre. Det innebærer også at det offentlige må høre på oss og at vi sammen må finne ut hvordan vi skal utvikle smarte byer, sier Grimstad.

Bruker FNs bærekraftmål som rettesnor

Grimstad er optimistisk på vegne av bygg- og eiendomssektoren. Han mener det har skjedd en oppvåkning og et generasjonsskifte, og at utviklere mener alvor når de sier at de vil bygge den bærekraftige byen.

- Vi er ikke bare utviklere og byggherrer. Vi er også en del av samfunnet. Vi bor i byen, har barna våre i barnehagen og vil ha ren luft. Vi vil skape bærekraftige byer, det er det mest logiske å gjøre, sier han.

Du må tørre å skille deg litt ut om du skal få til endring. Da Grimstad startet i Åke Larson Construction for 25 år siden, var de litt alene om å være opptatt med miljø i bygg. Nå er det andre tider.

– Vi har et annet tankesett fra dag én enn vi hadde før. Vi bygger ikke ut hva som helst, men skal være med å endre byen så den blir bærekraftig. Nå vurderer vi prosjekter som kan utvikles til å bli bærekraftige, for eksempel ved at de ligger ved knutepunkt og kan bli del av den smarte byen. Vi utvikler også prosjektene i lys av FNs bærekraftsmål, sier Grimstad.

Bra for lommebok, miljø og mennesker

Grimstad opplever at investorer nå setter bærekraft som en forutsetning i prosjekter.

– Får du til et prosjekt som er bra for miljø og økonomi, da har du lykkes. Det er en god følelse, sier Grimstad.

Han er stolt over sporene selskapet hans har satt i Oslo, og trekker frem Vålerenga Stadion og Munchs brygge som eksempler.

– Vålerenga stadion er et prosjekt med mye sosial bærekraft. Vi jobbet godt med Vålerenga Fotball som har tatt tak i problemstillingene i Oslo Øst. Det var en viktig faktor for å lykkes med det prosjektet. Munchs brygge er et godt miljøprosjekt, der vi har fokusert på design, arkitektur og miljø hele veien. Vi bruker eksempelvis resirkulert stål og har laget klimagassregnskap for prosjektet, forteller han.

Mener Norge kan vise vei

Grimstad tok hele utdannelsen i utlandet, i Sverige, Canada, Sør-Afrika og USA. Det internasjonale perspektivet har han beholdt, og tatt med seg i jobben i Stor-Oslo. Det er også en del av bakgrunnen for engasjementet i FNs klimaarbeid.

Stor Oslo-sjefen har sterk tro på at norske bygg- og eiendomsaktører kan lede vei innen forskning og utvikling, og eksportere norske løsninger til verden. Han forteller om en overraskende stor interesse for norske initiativ i FNs eiendomsutvalg.

– Jeg opplever en veldig interesse for hvordan vi organiserer samfunnet vårt og for norsk forskning og utvikling innen bygg- og eiendomssektoren. I Norge har vi høyt kompetansenivå og et åpent samfunn, der vi deler mye informasjon. Det muliggjør utvikling og effektivisering innen digitalisering og teknologi, mener Grimstad.