Månedens prosjekt: Ruseløkka skole

Nye Ruseløkka skole som sto innflyttingsklar september 2021 svarer godt på 7 av de 10 kvalitetsprinsippene for bærekraftige bygg og områder, og kanskje særlig prinsipp nummer 9: Gode bygg og områder er bygget med god ressursutnyttelse og lave klimagassutslipp.

Den nye skolen er på 10.300 kvadratmeter fordelt på syv etasjer med 690 elever fra 1.-10. trinn. På grunn av tomtens størrelse har det blitt bygget i høyden for å beholde mest mulig av skolegården. Det har også blitt et grønt og spennende uteareal for elevene på taket med fantastisk utsikt over Oslo by.

Høye ambisjoner om klimakutt og gjenbruk var førende for oppføring av ny skole

Ved prosjektering og oppføring av nye skolebygg i Oslo må involverte aktører forholde seg til Standard kravspesifikasjon for skoleanlegg Oslo Kommune, en spesifikasjon som angir funksjoner, arealer, klima- og miljøkrav samt øvrige tekniske krav som skal innpasses i bygget. Arkitektene iGASA AS fikk oppdraget med å tegne det nye skolebygget mens Veidekke har vært totalentreprenør.

For å bygge skolen måtte totalt 20.000 kubikkmeter fjell sprenges ut og fraktes bort fra tomten, det vil si cirka 1000 lastebil-lass. Steinen har blitt kjørt bort med fossilfri transport. Noe har blitt brukt som fyllmasser i byggeprosjekter i Oslo-området for å gjenbruke masser og kutte ned på transporten, og gjenværende masser ønsket Drammen å benytte for å bygge ut et område

– Oslo Kommune og Oslobygg KF har generelt høye miljøambisjoner. Det ble gjort mange ulike bærekraftige grep da gamle Ruseløkka skulle bli ny: Blant annet er flere innvendige vegger på den nye skolebygningen murt opp med gjenbrukt tegl fra den gamle skolen, og granitt fra gammel innvendig trapp og grunnmur ble gjenbrukt i uteområdet. Lekeapparater fra den gamle skolen ble demontert og remontert på andre skoler i Oslo, og gamle dører ble solgt på Finn i stedet for å ende på fyllinga, forteller Øyvind Oulie Halvorsen, prosjektleder hos Oslobygg KF.

Nye Ruseløkka skole er også et FutureBuilt-prosjekt.

Et bygg som svarer på flere kvalitetsprinsipp

Nye Ruseløkka skole svarer godt på flere av de 10 kvalitetsprinsippene for bærekraftige bygg og områder De mest utadrettede funksjonene i bygget er plassert i de to nederste etasjene, og fasadene her er utformet med store vindusåpninger for å henvende seg mot byen. I øverste etasje er det utgang til en felles takterrasse med drivhus, dyrkingsarealer, grønne vegger og grønt tak med solceller. Dette er et felt med 205 kvadratmeter integrerte solceller på fasaden mot sydvest. Solcelleanlegget på Ruseløkka skole vil produsere rundt 73.000 kilowattimer (kWh) per år, og dermed dekke minimum 15 prosent av strømforbruket. Siden mye av denne solenergien produseres om sommeren, vil nok noe leveres tilbake via nett.

Bygget tilfredsstiller også kravet for passivhus. Innvendig er det lagt vekt på å skape sosiale soner i byggets midtsone. Bygget er organisert med sentrale torg i alle etasjer, som er gitt ulik utforming for å skape identitet og tilhørighet for de ulike klassetrinnene. Med dette svarer bygget svært godt på kvalitetsprinsipp nummer 1, 2, 5, 6 og 7 i tillegg til kvalitetsprinsipp nummer 9 som gjelder gjenbruk. Gjenbruk av granitt som i seg selv er et materiale med lavt karbonutslipp, her er det supplert av granitt fra Norsk Røyken. I byggefasen ble det benyttet 162 540 liter biodrivstoff, og av dette ble cirka 135 000 liter benyttet i forbindelse med transport av masser.

– Det har også vært et krav under byggingen om at det skulle benyttes elektriske maskiner der det var mulig, og øvrige anleggsmaskiner skulle benytte fossilfritt drivstoff sier Oulie Halvorsen.

Med historie og tradisjon i både tomt og vegger

Langs Løkkeveien ble den opprinnelige natursteinsmuren i granitt réetablert som sokkel for det nye skolebygget. Denne réetablerte muren er en tydelig og viktig del av det nye skoleanleggets arkitektoniske uttrykk, og det bidrar til at de historiske elementene på tomten forsterkes og videreføres, Skolens hovedvolum er utført i rød tegl og har dermed tydelig referanse til det fredede skolebygget på nabotomten, slik at de to skolebyggene danner et helhetlig miljø med felles materialitet og arkitektonisk identitet.

Mot krysset Løkkeveien - Ruseløkkveien er det opprettet en ny forbindelse i form av et trappeamfi mellom øvre og nedre skolegård. Opprinnelig var dette adkomsten til det gamle skolebygget, med en rampe opp til det opphevede uterommet. Ved å réetablere denne adkomsten blir noe av historien om skolen tilbakeført. Det nye trappeamfiet fungerer også som et offentlig torg - en møteplass i nærmiljøet. Byggets plassering medfører at det etableres et solrikt og støyskjermet uteareal på øvre skolegårdsnivå mellom nybygget og Cort Adelers gate 30. Skolegården framstår på denne måten som et attraktivt og tilgjengelig areal for bydelen som beboerne i området kan benytte.

Godt fornøyd med resultatet

Prosjektet har blitt gjennomført fossilfritt på plassen, og Veidekke har etterstrebet så høy grad av utslippsfrie maskiner som mulig. I henhold til en klimagassrapport utarbeidet av Asplan Viak oppnådde dette byggeprosjektet en reduksjon på 61% totalt fra transport, energi og materialer.

I tillegg til at bygget har høy tetthet, har det også energibesparende adiabatisk kjøling, som ikke er så vanlig i Norge. Adiabatisk kjøling er en energieffektiv måte å kjøle ned tilluften i ventilasjonsanlegget. Dette er en ny løsning for Oslobygg KF, og den testes nå ut på Ruseløkka skole.

– Det har blitt et fint bygg, og elever og ansatte ved skolen er strålende fornøyd. Det var mange meninger om at vi rev den gamle skolen, men de som jobber og går på skolen her får en veldig mye bedre hverdag. Det er lysere, med god luft og god akustikk. Det gamle bygget så nok bedre ut fra utsiden enn det gjorde innvendig, avslutter Halvorsen.

FAKTA

Adresse: Løkkeveien 15
By/sted: Oslo   
Funksjon/Bygningstype: Skole / Nybygg
Oppvarmet BRA: 10 300 kvadratmeter

PROSJEKTTEAMOPPLYSNINGER

Byggherre/utvikler: Oslobygg KF (daværende Undervisningsbygg)
Entreprenør: Veidekke
Arkitekt: Arkitektkontoret GASA
Landskapsarkitekt: Rambøll