Gå videre til innhold
De første rehabiliterte kontorbyggene Powerhouse Kjørbo i Sandvika ble oppført i 2012 og viser at det går an å rehabilitere til plusshusstandard. Foto: Andrea Nøttveit
De første rehabiliterte kontorbyggene Powerhouse Kjørbo i Sandvika ble oppført i 2012 og viser at det går an å rehabilitere til plusshusstandard. Foto: Andrea Nøttveit

Nyhet -

Månedens prosjekt september 2021: Powerhouse Kjørbo

Verdens første rehabiliterte kontorbygg med plusshusstandard trekker besøkende fra hele verden.

– Det begynte med Zero-konferansen i 2010 hvor det ble stilt spørsmål om man ikke kunne redusere klimagassutslippene fra byggebransjen, forklarer Peter Bernhard, miljørådgiver i Asplan Viak.

Entra, Snøhetta, Skanska, Hydro og miljøorganisasjon Zero tok utfordringen og begynte med Powerhouse-satsingen, der Asplan Viak senere ble med.

Skulle ligne utgangspunktet

Da bygget skulle renoveres i 2012 fikk Snøhetta i oppdrag å tegne det. En kreativ tak- og fasadeløsning måtte vike til fordel for det eksisterende designet. Målet var at bygget skulle ligne på utgangspunktet derfor skulle fasaden fremdeles være svart og bærekonstruksjonen i betong har fått stå.

Den nye fasaden på rehabiliterte Powerhouse Kjørbo er lager av dobbelfalset osp, som er brent med en gammel japansk teknikk. I bakgrunnen kan man skimte den originale fasaden, på ett av byggene som ikke er rehabilitert. Foto: Andrea Nøttveit


Kontorbygget Powerhouse Kjørbo ble BREEAM-sertifisert til BREEAM Outstanding i 2015. I sin nye klimastrategi trekker Riksantikvaren fram Powerhouse Kjørbo i Sandvika, som er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker. Byggene motbeviser myten om at man må bygge nytt for å miljøsertifisere.

Til nå har fem av blokkene på Kjørbo-området blitt rehabilitert.

Kompenserer for primærenergien

– Fra dagens ståsted var rehabiliteringen veldig tidsriktig. I mange tilfeller hadde man sagt at når det koster like mye å rehabilitere som å bygge nytt, så bare river vi det, sier Bernhard.

Miljørådgiver i Asplan Viak, Peter Bernhard, har vist mange internasjonale gjester rundt i bygget der han har kontor til daglig. Foto: Andrea Nøttveit

I tillegg til å kompensere for energibruk i drift (uten internlaster), skal Powerhouse Kjørbo kompensere for primærenergibruk til produksjon og transport av materialer ved å produsere fornybar energi innenfor planområdet. Dette motiverte til å finne de meste energieffektive løsningene, bevare eksisterende bærestrukturer og bruke resirkulerte og ombrukte materialer.

Etter renoveringen er byggenes energibehov redusert med mer enn 85 %. Siden den gang har Powerhouse-definisjonen blitt revidert til ikke bare å være plusshus, men også være såkalt «Paris-proof». Dette innebærer at bygget får et budsjett for klimagassutslipp som skal være i samsvar med utslippskurven i Paris-avtalen, som tar sikte på å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Solcellene på taket er selvrensende og bidrar til energiproduksjon som også skal kompensere for energien brukt i produksjon av solcellene. Foto: Andrea Nøttveit

Besøk fra hele verden

Bernhard har hatt mangfoldige omvisninger på bygget med gjester fra hele verden, som vil se løsningene.

Asplan Viak er leietaker i bygget og gikk med på en noe høyere leiepris enn normalt for området, men gjennom lavere driftskostnader kan denne spares inn. Allerede i 2012 så man at mange av de ansatte ikke var tilstede samtidig, det ble utgangspunktet for pilotprosjektet «Activity based workspace» med åpen kontorløsning uten faste arbeidsplasser.

I mars 2014 stod de to første byggene på 5200 kvm ferdig, mens de tre neste stod ferdig i 2018. For denne Powerhouse-rehabilitering var en viktig målsetning å redusere merkostnader. De siste rehabiliteringene er på ca. 11.000 kvm fikk sertifiseringen BREEAM Excellent.

Asplan Viak begynte med åpne kontorlandskap og rullerende plasser lenge før koronapandemien. Foto: Andrea Nøttveit


Stusset over strømregninger

Energioverskuddet i driftsfasen ligger på rundt 21 kilowattimer per kvadratmeter oppvarmet bruksareal, eksklusive energibruk til brukerutstyr. Lokal produsert fornybar energi kommer fra energibrønner med varmepumpe og solcellene på taket av kontorbyggene og parkeringshuset. Overskudd av solkraft om sommeren går til oppdekning av elbehovet til andre bygg på Kjørbo og til eksport til kraftselskapet.

– Det ble noen diskusjoner da vi likevel fikk energiregninger, for skulle vi ikke være plusshus? Men det er slik at om du har energioverskudd om sommeren, men du har for lite om vinteren, blir det ikke noe pluss i regnskapet, forklarer Bernard.

Strømproduksjonen og overskuddet er nemlig høyere i sommermånedene, da prisene normalt er lave. I tillegg kommer nettleie og avgifter for elektrisitet som kjøpes tilbake.

Trappen i Powerhouse Kjørbo er både et visuelt element og en del av det naturlige ventilasjonssystemet. Foto: Andrea Nøttveit


Stort potensial i materiale

Miljørådgiveren peker på at vi har klart å kutte mye av energiforbruk i drift, men at materialbruk fremdeles står for store klimagassutslipp. Han er derfor glad for at det legges bedre til rette for ombruk, og peker på at vi bruker for mye ressurser til å produsere ting som har altfor kort levetid.

– Jeg er fascinert over Pantheon i Roma. Det er et bygg som er 2000 år gammelt og fremdeles funker. 2000 år, og vi er stolte over at vi klarer 60, ler Bernhard, som peker på at mange bygg blir revet allerede etter 25-30 år

Les mer om Powerhouse Kjørbo i vår database over BREEAM-sertifiserte bygg.

Fakta:

Adresse: Kjørboveien nr 18 - 22

Funksjon: Kontorbygg

Byggherre: Entra ASA

Prosjektledelse: Aase Byggadministrasjon AS

Byggentreprenør: Skanska

Arkitekt: Snøhetta

Landskapsarkitekt: Snøhetta

Rådgivende firmaer: Asplan Viak, Skanska Teknikk, Itech

Emner

Kategorier

Kontakter

Morten Nordskag

Morten Nordskag

Pressekontakt Kommunikasjonssjef Politikk og kommunikasjon 901 800 27
Mie Fuglseth

Mie Fuglseth

Pressekontakt Daglig leder 41440904