MIN METODE: Dag Jonny Martinsen er ny rådgiver i Grønn Byggallianse

Navn: Dag Jonny Martinsen

Alder: 50 år

Bor: Lier

Utdanning: Elektroingeniør

Stilling: Teknisk sjef 

– Bygg, teknikk og elektroteknikk har alltid interessert meg. Veien fra elektriker, servicetekniker, elektroingeniør til Eiendomsforvaltning var mer tilfeldig, forklarer Dag Jonny Martinsen. 

Martinsen jobber i dag som teknisk sjef i Toma Eiendomsdrift, men starter 1. april i ny jobb som rådgiver for bærekraft i Grønn Byggallianse. 

Strenge krav

Da Martinsen i 1999 begynte i Bærum kommune eiendomsforvaltning var han lite kjent med eiendomsforvaltning og kravene som følger med å eie bygg. 

– Da tenker jeg på de krav som ligger hos en gårdeier, som lovforskrifter. Det er veldig mange, alt fra internkontrollforskriften, brann- og eksplosjonsvern, elsikkerhet, politivedtekter og krav til god dokumentasjon, er bare noen av de mange lover og forskrifter gårdeiere må ha kunnskap om. I senere tid har jeg skjønt at det er en del eiendomsbesittere ikke kan det, noe som er litt skummelt.

– Hva har bransjen lært deg? 

– Bransjen har lært meg at ingen ting er umulig. Det tar bare litt lenger tid. Det begynte allerede da jeg var elektriker og du av og til tenkte at: “Dette får jeg ikke til”, men så lærte jeg at det meste er mulig. Du må bare tenke deg godt om, så får du det til, sier Martinsen. 

Han har ofte støtt på utfordringer der ting ikke blir godkjent umiddelbart, og da hjelper det ofte å hente inn mer informasjon.

– Du må bygge opp med mer info og beskrivelse av hvorfor dette valget eller løsning er fornuftig. Ikke alle gårdeiere er like opptatt av det grønne skiftet, så noen trenger kanskje litt mer overbevisning. Da er det bare krumme ryggen og gå på. 

Økonomi vs. miljø

Martinsen har gjennom sin lange karriere innen eiendomsdrift opplevd arbeidsgivere som er mest opptatt av størst mulig utbytte, og andre som har stort fokus på bærekraft. 

– Det samme gjelder kommunalt. Ikke alle kommuner er like opptatt av bærekraft. Det kommer gjerne an på om kommunen har god økonomi eller ikke, om man har mulighet til å investere og ta gode valg. 

Martinsen viser videre til at en del eiendomsbesittere ikke ser verdien av gode investeringer for å få ned vannforbruk, energiforbruk og avfall, fordi det bare gagner leietaker som hadde betalt regningene uansett. 

Storebrand som forbilde

– Hvem er ditt grønne forbilde? 

– Storebrand, mye fordi jeg har jobbet der selv og vet hva de står for. Da de skulle ha nytt hovedkontor gikk de for rehabilitering, fremfor nybygg. De går høyt ut og følger opp når det gjelder å tenke bærekraftig og grønt, også når det gjelder investeringer, sier Martinsen. 

Han viser til at hans tidligere arbeidsgiver var tidlig ute med å ta bærekraftige investeringsvalg. I sine investeringer velger Storebrand bort bedrifter som bidrar til alvorlig klima- og miljøskade og prioriterer bedrifter som bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål. 

– Storebrand har også vært en av pådriverne inn i Grønn Byggallianse og har vært mer banebrytende enn andre selskaper på å velge riktige løsninger. Jeg lærte mye da jeg jobbet der. Det å tenke på bærekraft og miljø er litt mote, men Storebrand har et image som også tiltrekker seg en del yngre arbeidstakere som ønsker å være med på den samme tankegangen. 

Det var også i tiden han var ansatt i Storebrand at Martinsen gikk fra å først og fremst tenke på energi, til å utvide perspektivet til å også inkludere andre aspekter som vannforbruk og avfall. 

Målsetting og enkle rutiner

– Hvilket prosjekt er du mest fornøyd med? 

– Det er vanskelig å si ett prosjekt når du har jobbet med energi og miljø siden 1999. En ting jeg husker, som jeg som ung syntes var spennende var å bygge en prototype olje/el-kjelevelger med oppringing i 1999. 

For å få grønne gjennomslag trekker Martinsen frem en liste:

• Målsetting
• Organisering av innsatsen
• Kartlegging av energi og miljø
• Utarbeidelse av en handlingsplan
• Miljø og energistyring og nøkkeltall
• Evaluering av innsatsen
• Enkle rutiner

– Hvilke grønne løsninger har du tro på i framtiden? 

– Jeg har tro på de enkle og ikke så dyre løsningene som kan følges opp av driften og kan dekkes av driftsbudsjettet. Gårdeiere og leietakere må stille tydeligere krav til leverandørene vedrørende kompetanse, kompetansekartlegging og videreutdanning. Kompetente driftere forstår byggets tekniske løsninger og samspillet mellom de tekniske løsningene. Vi må bevisstgjøre leietakerne så de kan stille disse kravene og forstå sin innflytelse på bygget. Tenk deg om alle leietakerne i fremtiden også krever strenge miljøkrav i driftsfasen ovenfor gårdeier i forhandlingene og i reforhandlingene. Da må gårdeier stille de samme kravene ovenfor sine leverandører. Leverandørene må igjen stille de samme krav til sine underleverandører. Da vil selv eldre «dumme» bygg bli mer energieffektive og miljøvennlige.