Min metode: Driftsleder Tor Christiansen ser bakover i tid for å få fremtidsrettet drift

Statsbyggansatte Tor Christiansen har vært driftsleder for det kongelige parkanlegget Gamlehaugen i Bergen i 16 år. Med miljøvennlig drift vokser og gror parkanlegget helt uten kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler.

Navn: Tor Christiansen
Alder: 63
Bor: Bergen
Utdanning: Agronom, produksjonsgartner og anleggsgartnertekniker  
Stilling: Driftsleder i Statsbygg

– Interessen for parkanlegg startet allerede da jeg som 14-åring hadde min første sommerjobb som ferievikar i parkavdelingen hjemme i Årdal, forklarer agronom, produksjonsgartner og anleggstekniker Tor Christiansen.

Om kort tid skal driftslederen ved Gamlehaugen i Bergen gå av med pensjon, nesten 50 år etter sitt første oppdrag som anleggsgartner. Nå er det derfor viktig for 63-åringen å sikre at mest mulig av kunnskapen blir med videre.

– Blant annet har Gamlehaugen blitt kurssted for statsbyggere og andre. Tema for kursene er klima- og miljøvennlig parkdrift og biologisk mangfold. Statsbygg har fått kartlagt alle relevante eiendommer i forhold til biologisk mangfold, og har fått rapporter på hver enkelt eiendom. I kursene våre ser vi på hvordan vi skal omsette rapportene til praktisk skjøtsel, hvordan ta vare på viktige naturtyper og rødlistede arter og hvordan bekjempe eventuelle fremmedarter. Hvordan skjøtte dette i henhold til gjeldende krav?

Gamle metoder i tiden

Christiansen ønsker å omsette all den kunnskapen han har opparbeidet seg slik at den kan leve videre i praktisk arbeid.

– Det ville være trist om alt dette forsvinner med meg. Da jeg kom til Gamlehaugen for 16 år siden var ikke denne tenkningen og måten å arbeide på aktuell i det hele tatt. I dag er det veldig i tiden, noe jeg synes er skikkelig bra. Faktisk er det overraskende enkelt å jobbe på denne måten. Kollegaene mine er også enig i at tilnærmet økologisk drift ikke er komplisert og tungvint.

Hos Grønn Byggallianse kan du lære mer om grønn skjøtsel i e-læringen vår, som du kan lese mer om her. I tillegg vil Christiansen dele av sin kunnskap på Grønn Byggallianses driftsforum 27. april, som er et tilbud til våre medlemmer i kategorien eiendomsvirksomheter og –utviklere...

Gartneryrket har blitt en miljøversting

– Hva har bransjen lært deg?
– Dette faget har lært meg hvor godt naturens mekanismer fungerer på egenhånd. Jeg har lært at det lønner seg veldig å spille på lag med disse mekanismene, ikke kjempe imot for å oppnå ønsket resultat. Man vet jo gjerne hva resultatet skal være og det er viktig å bruke erfaring og fagkompetanse for å komme dit.

Christiansen har jobbet mye på historiske hageanlegg i sin yrkeskarriere og blitt veldig inspirert av hvordan slike hageanlegg ble driftet før i tiden.

– De hadde for eksempel ikke kjemiske plantevernmidler og heller ikke kunstgjødsel. Det var naturlig gjødsel som ble brukt. Slik jeg ser det er dette den rette måten å jobbe på, og jeg bruker faktisk samme metoder som gartnere brukte for over 150 år siden. Dette er også definitivt den mest klimavennlige måten å jobbe på. Gartneryrket har blitt en miljøversting gjennom årene, men ved å spille på lag med naturen kan man som gartner faktisk bli en "besting" – ikke en versting.

Bort med kjemiske plantevernmidler

– Hvem er ditt grønne forbilde?
– Kanskje gartneren fra år 1850? Han visste hva han drev med og måtte virkelig spille på lag med naturen, noen andre alternativer og “quick fix” fantes ikke da. Mine kollegaer og jeg tenker mye på hvordan gartnere knekte koden før i tiden. Vi ser at deres måte å jobbe på for over 150 år siden faktisk kan være fremtiden for dagens gartnere.

– Hvilket prosjekt er du mest fornøyd med?
– Det er definitivt at vi har klart å legge om til tilnærmet økologisk drift her på Gamlehaugen. Da jeg hadde min første dag på jobb ble jeg møtt av et stort rom med enorme mengder kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel. Disse tingene bestemte jeg meg der og da for at dette bør vi kvitte meg med, og etter to år ble alt av kjemiske plantevernmidler levert på avfallsstasjonen som spesialavfall.

– Gammelnorsk villsau på lån

– Hvordan får du grønne gjennomslag?
– Her tror jeg vi rett og slett har tatt oss til rette underveis og fått aksept for det, men vi må selvsagt vise eksempler på at det går bra å drifte på denne måten. I forkant håper jeg på at vi skal få rett, og opplever at vi ofte får applaus og skryt i etterkant. Det er mye utmark med kjerr og skog her på Gamlehaugen. Av totalt cirka 120 mål tomt er det 40 mål med utmark og 80 mål med parkanlegg. Vi lurte litt på hvordan vi skulle holde utmarken i hevd og hindre at den grodde helt igjen. Dette løste vi ved å låne beitedyr av typen gammelnorsk villsau. Disse sauene gjør virkelig jobben. Vi har fått låne sauene gratis og de skal ha evig liv på denne eiendommen - aldri sendes til slakterhuset.

Avfall som greiner, kvister og annet avklipp blir brukt i HMS-arbeidet ved at det lages gjerder (kvistranker). Biologisk mangfold har stor fokus da det det produseres egen gjødsel og er laget insekthotell flere steder på eiendommen.

Verdien av grønt avfall

– Hvilke grønne løsninger har du tro på i fremtiden?
– Vi fortsetter med blikket rettet fremover i samme grønne retning, og skal ikke kvitte oss med grønt avfall. Alt fra driften skal bli værende på eiendommen og det skal skapes verdier ut av “rubb og stubb”. Det gjør vi eksempelvis ved å produsere vår egen gjødsel og kompost. For tiden jobber vi med å videreutvikle dette og lager for eksempel kompost-te, der vi oppformerer mikroorganismer i vann som spres der det er behov for en gjødslingseffekt. Vi prøver også å produsere vår egen plantejord. Dette gjør vi ved at kompostert materiale brukes til å dyrke potet i, og så bruker vi potetjorden neste år til blomsterjord i krukker og bed, avslutter Christiansen.