MIN METODE: Eirik Rudi Wærner har lært seg at det lønner seg å dele kunnskap 

Navn: Eirik Rudi Wærner 

Alder: 66 

Bor: Oslo 

Utdanning: Distriktshøyskolen i Sogn og Fjordane 

Stilling: Miljørådgiver i Multiconsult 

Miljørådgiver Eirik Rudi Wærner tenkte en gang at det var lurt å ruge på kunnskap, men har lært at kunnskapsdeling gir et konkurransefortrinn. 

– Jeg har alltid pleid å spøke med at jeg heter Wærner til etternavn, så jeg var dømt til å jobbe med miljøvern, sier Eirik Rudi Wærner.  

Til daglig jobber Wærner som miljørådgiver i Multiconsult, men han kan avsløre at også den private e-posten bærer preg av engasjementet og bygger på ordspillet miljøwærner. 

Spydspisser, akterutseilte og de i midten 

Fra jobb i Miljøetaten i Oslo kommune var veien kort inn i konsulentbransjen 

– Jeg har alltid interessert meg for gamle bygg og miljøgifter. Jeg og noen andre fant på en ny vitenskap på 80-tallet, nemlig miljøkartlegging av bygg, noe jeg har vært opptatt av helt siden jeg jobbet i miljøetaten, forklarer Wærner.  

Studiet han gikk ved distriktshøyskolen i Sogn og Fjordane kvalifiserte studentene til å gjøre enkle miljøkonsekvensutredninger, et studium som ble opprettet som svar på endingene i Planloven, der alle prosjekt måtte miljøkonsekvensutredes.  

– Denne bransjen er utrolig sammensatt. Jeg husker ikke tallene eksakt, men det er Norges største fastlandsindustri med flere hundretusen ansatte og 40-50.000 firmaer. Når det er så stort fins alltid noen spydspisser, noen akterutseilte og noen midt på. Det som er gøy er å jobbe med spydspissene, så må vi prøve å lure med oss de som henger bakpå og prøver å lure seg unna.  

Kunnskapsdeling som konkurransefortrinn 

Et annet mantra som Wærner har utviklet seg er at: «Å dele kunnskap er viktig».  

Selv sitter han på mye kunnskap om hvordan bygg- og anleggsavfall genereres på byggeplasser, fraksjonsfordeling og miljøgifter. Under Grønn Byggallianse sitt materialforum deler han villig vekk tips til andre deltagere, som at Grønn Materialguide burde være nattbordslektyre hos samtlige. 

Da han var med å starte forum for miljøkartlegging og sanering for 12 år siden, tenkte de at det lureste var å holde kunnskapen for seg selv, men det endret seg.  

– Vi fant fort ut at vi måtte dele kunnskap med resten av bransjen, ellers er det noen som forstår hvor komplekst det er og leverer tilbud og pris deretter, og slik utkonkurrerer vi oss selv. Jeg tenkte en gang at det var lurt å ruge på kunnskap, men i det store og hele lønner det seg å dele. Det er mitt konkurransefortrinn, understreker Wærner. 

Inspirert av EU, stolt over Sykehusbygg  

Miljørådgiveren har ingen navngitte grønne forbilder, men blir inspirert av EUs grep på sirkulærøkonomi og taksonomien.  

– Det presser finansinstitusjonene til å dokumentere at de låner vekk og investerer i grønne tiltak, noe som er utrolig viktig. Parisavtalen er også utrolig viktig, det hele bransjen nå har skjønt er at vi må jobbe sammen for å redde kloden.  

Det prosjektet han selv er mest fornøyd med i det siste er arbeidet med Sykehusbygg, som har laget en ny miljøstandard for nye sykehusprosjekt.  

– Der har vi lagt lista sånn passelig høyt. Om sykehusbygg klarer å følge det så kommer sykehusene til å bli mye grønnere framover, sier miljørådgiveren. 

Planlegging, bruk og gjenbruk 

I tiden framover har han tro på tidligfaseplanlegging, der alle grupper blir inkludert på et tidlig tidspunkt. Men aller viktigst er en drastisk holdningsendring. 

– De bygningsmassene vi har i dag, må vi bruke om igjen. Vi må prosjektere alle nye bygg slik at de er demonterbare, og da mener jeg virkelig demonterbare. Byggene som står må vi ta vare på lengst mulig. At vi knuser betong og bruker det til fyllmasse er etter mitt skjønn bare tull, fordi all energien som gikk med til å produsere sementen går tapt. Verden i dag er kommet der vi er på grunn av CO2-utslipp fra alt vi produserer. Om vi ikke ombruker betong og andre byggematerialer går det til helvete, sier Wærner.