Gå videre til innhold
Stortorvet 7. Foto: Heidi Steen-Nøringset Interiørarkitekt og partner i I-d. Interiørarkitektur og design AS. Protrettfoto: Kjetil Gudem
Stortorvet 7. Foto: Heidi Steen-Nøringset Interiørarkitekt og partner i I-d. Interiørarkitektur og design AS. Protrettfoto: Kjetil Gudem

Nyhet -

Min metode: Ivrer for mer gjenbruk og varige, grønne løsninger.

Heidi Steen-Nøringset er interiørarkitekt som ivrer for mer gjenbruk og varige, grønne løsninger. Hennes kreative sider kommer godt med når hun skal tenke alternativ bruk eller ombruk, og hun er alltid på jakt etter spennende skatter og muligheter.

Navn: Heidi Steen-Nøringset
Alder: 38
Bor: Oslo
Stilling: Interiørarkitekt og prosjektleder, partner i I-d. Interiørarkitektur og design AS
Utdanning:
1 år på BI (eiendomsmegler, bedriftsøkonom) , 2 år på Merkantilt Institutt i Trondheim, tok Bachelorgrad i Dublin på Griffith College (et samarbeid med MI for å få Bachelorgraden), deretter Mastergrad ved Domus Academy i Milano.

Hvorfor valgte du denne karriereveien?

Opprinnelig var planen å bli eiendomsmegler, og jeg startet min studietid på BI. Der fant jeg fort ut at eiendomsmegling var for lite kreativt for meg, siden jeg var veldig interessert i både design, interiør og bygg. Utfordringen min var at jeg ikke helt visste hvilket studie som kunne favne alle disse interessene. Da jeg begynte på Interiør og Design på MI (red: idag Kreativ Fagskole) visste jeg egentlig svært lite om studiet, og foreldrene mine lurte på hva jeg skulle bli for noe - hvilken jobb kunne dette gi meg? Først litt ut i studiet på MI skjønte jeg at det var interiørarkitekt jeg skulle bli. Da falt alle brikkene på plass.

Utdannelsen min ble en perfekt kombinasjon av både praktisk og teoretisk kunnskap. MI ble en fin start, et slags fundament med innføring i fargelære, ulike dataprogrammer (tegneprogrammer; Archicad, redigeringsprogrammer som blant annet Photoshop, In-design og Illustrator) og rent praktisk kunnskap om hvordan man for eksempel innreder ulike typer rom. Utdannelsen i Dublin var mye mer teknisk og teoretisk med jus, byggteknikk, tegning (eksempelvis hvordan tegne en trapp som både har en fin og funksjonell form OG som tåler det den skal av vekt?) og materiallære. I Italia fikk jeg kunnskap om hvor viktig estetikk i bygg er. I sum ble det en fantastisk fin og lærerik studietid.

Etter at jeg fikk min Mastergrad gikk jeg rett ut i jobb, faktisk fikk jeg jobb på dagen. Dette var i 2008, da markedet var veldig bra for min kompetanse. Min karriere som interiørarkitekt startet hos Scenario hvor jeg jobbet i 13 år, deretter gikk veien videre til I-d. Interiørarkitektur og design AS hvor jeg også er partner.


Hva har bransjen lært deg?

Eiendomsbransjen har lært meg veldig mye, men betydningen av samarbeid mellom de ulike fagene og involverte i et prosjekt er kanskje det viktigste. Samarbeid og kommunikasjon mellom byggherre, entreprenør, arkitekt, interiørarkitekt og andre prosjekterende fag er avgjørende.

Noe annet som er fordelaktig er at interiørarkitekten er involvert i prosjekteringen helt fra starten – en interiørarkitekt kan mer enn bare møbler. Dette har blitt mye bedre med årene, og jeg tror hele bransjen har skjønt fordelene av tidlig involvering og god kommunikasjon i et byggeprosjekt. Jeg opplever at det generelt er en trend i bransjen med tanke på økt oppmerksomhet om bærekraft. Mange ser verdien av dette arbeidet og ønsker å dra i samme retning.

Hvem er ditt grønne forbilde?

De er kanskje ikke i hovedsak et «grønt forbilde», men jeg støtter Arkitekturoppgjøret som tar et oppgjør med moderne norsk arkitektur. De retter et blikk på tidløs arkitektur, og jeg deler deres tankegang om at estetikk, kvalitet og god design er mer levedyktig og derfor mer bærekraftig i det lange løp. Essensen i kritikken er at de ønsker arkitektur som bidrar til trivsel og at mye av den moderne arkitekturen bidrar til det motsatte. Det er også essensen i mye av det jeg jobber med; nemlig å skape gode rom med en atmosfære hvor folk ønsker å oppholde seg og trives.

Jeg mener at design, detaljering og identitet skal være like viktig selv om vi har fokus på bærekraft og ombruk.

Hvilket prosjekt er du mest fornøyd med? Og hvorfor?

Det er helt klart Kristian August gate 13 (KA13), det første store ombruksprosjektet i Norge og et prosjekt som har lært meg utrolig mye. Dette rehabiliteringsprosjektet bestilt av Entra Eiendom ble til med bærekraftige løsninger og gjenbruk som gjennomgripende tematikk. Her var alle innstilt på mest mulig gjenbruk og minst mulig avfall. “Dette må vi få til!” var mottoet vårt, en utrolig sterk drivkraft i prosjektet, selv om vi møtte på hindringer.

Vi tenkte bærekraft og gjenbruk hele veien: Fra byggematerialer og helt ned til tekstilvalg og møbler. Det ble rett og slett en “greie” å ha mest mulig gjenbruk. Jeg kan nevne flere eksempler:

1. Vi brukte restpartier av fliser fra flisleverandøren Bergersen Flis. Vi spurte dem rett og slett om de hadde et lager av fliser som aldri kom til å bli solgt, og det hadde de. Vi samlet sammen alt det vi trengte av restpartier og satte dette sammen til de lekreste “lappetepper”. Disse “lappeteppene” ble brukt på toaletter og som dekor rundt omkring i bygget. Dette ble faktisk en forretningsidé for Bergersen Flis som nå selger restpartier av fliser i stedet for å kaste dem.

2. På en tidlig befaring så vi at det var utstrakt bruk av byggeplater i finér til å kle veggene rundt byggeplassen. Disse byggeplatene ble gjenbrukt til kjøkkenfronter eller hyller, noen fikk snekkertegninger og skriblerier inkludert.

3. Vi brukte takspiler fra både Tøyenbadet og gamle Refstad skole. Disse spilene ble brukt til dekor ved sittegrupper og i trappeoppganger. Jeg er skikkelig stolt av å ha deltatt på dette forbildeprosjektet, det ble både originalt og med mange spennende løsninger.

Hvordan får du grønne gjennomslag?

Når jeg jobber med oppdragsgivere, oppfordrer jeg dem til å ta bærekraftige valg. Jeg prøver å få dem til tenke langsiktig, og se verdien av høy kvalitet som kanskje er ett av de mest bærekraftige valgene man kan ta. Jeg oppfordrer også til ombruk og gjenbruk der det er nyttig - men ikke til enhver pris. Mine kreative sider kommer godt med når jeg skal tenke alternativ bruk av for eksempel materialer, og jeg er alltid på jakt etter spennende skatter på byggeplass. Noen ganger føler jeg meg litt som en “skrotnisse” som stikker hodet ned i alle avfallsdunkene i jakten på restmaterialer som kan brukes igjen.

Akkurat nå jobber vi med prosjektet Stortorvet 7 for EY og Spaces. Her har også kunden satt bærekraft høyt på dagsorden og de har skjønt og deler min fascinasjon for ombruk og redesign. Vi finner stadig spennende materialer på byggeplass som samles inn til potensiell redesign. Kapp fra terrazzogulv spares på og kanskje blir det et møbel?

Ombruk av møbler er også et tema vi jobber mye med. De møblene som oftest blir med videre er de møblene med høy kvalitet. Her er tidløse møbler et godt eksempel: De var kanskje dyre da de ble kjøpt, men til gjengjeld holder de i flere tiår. En stol som kan brukes i 50 år bidrar med svært lite utslipp. Derfor oppfordrer vi ofte kundene våre om å velge tidløst design av høy kvalitet som står seg over tid.

Det å investere litt ekstra i kvalitet gir mye lenger levetid for både møbler, løsninger og materialer. Ved å legge bare litt ekstra i potten under innkjøp kan produktene vare i minst 10 år ekstra. Dette er det viktig for meg å minne oppdragsgiveren om.

Et annet fokusområde for meg er å tenke infrastruktur og modulbaserte løsninger. En planløsning skal være fleksibel med mulighet for endring. Et eksempel kan være at man lager en infrastruktur i himling som enkelt kan endres om rommet endrer formål eller bruk.

Hvilke grønne løsninger har du tro på i fremtiden?

Her mener jeg vi er på god vei, og jeg merker allerede at det er mye lettere å overbevise kundene mine og få gjennomslag for grønne løsninger. Fokuset på bærekraft har kommet for å bli, og dette blir bare mer og mer utbredt. I dag kreves det at bygg skal ta hensyn til grønne løsninger og bærekraft. Byggherrene kan ikke ignorere dette, da mister de leietakere eller kjøpere. Det å vise at de tenker grønt og har fokus på bærekraft, minimering av avfall og ombruk har i dag god markedsføringsverdi. Vi ser at mange produsenter legger seg i selen for å kunne tilby nye, innovative produkter og løsninger - det synes jeg er veldig spennende!

Det skjer utrolig mye kreativt der ute med nytenking og bruk av alternative materialer, eksempelvis med biodynamisk materiale. Tidligere hadde vi mosevegg, nå kan du få en akustisk vegg av sopp og sagmugg, som kan dumpes i naturen etter bruk. Eller hva med tapet av halm og blomster som lukter lavendel og er 100% naturlig? Eller stoler laget av resirkulert plast og kaffebønner? Også i tekstilbransjen tenkes det alternativt, et eksempel er tekstilrester som males opp og presses sammen til bordplater. Så her tror jeg vi bare har sett begynnelsen - denne trenden vil fortsette. Og jeg blir bare mer og mer glad i jobben min. Klisjé, men sant: Aldri en kjedelig dag på jobben for min del.

Emner

Kategorier

Pressekontakt

Morten Nordskag

Morten Nordskag

Pressekontakt Spesialrådgiver, Politikk og kommunikasjon 901 800 27
Katharina Th. Bramslev

Katharina Th. Bramslev

Pressekontakt Daglig leder +47 977 58 897