Boligutviklere forplikter seg til nye klima- og miljøtiltak

Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom lanserer i dag et sett med 10 nye strakstiltak med mål om reduserte klimagassutslipp og sikre mer bærekraft i bygg- og eiendomssektoren – Strakstiltak 2.0 for boligutviklere.

– Skal vi begrense farlige klimaendringer og stanse tap av natur må alle sektorer kutte i sine utslipp og handle i tråd med bærekraftsmålene. Bygg- og eiendomssektoren har store miljø og klimautfordringer, men sitter også med løsningen til å nå målene i sin sektor. Strakstiltakene bidrar til dette, sier Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.

I 2016 ble de første strakstiltakene lansert som del av Eiendomssektorens veikart mot 2050. Strakstiltakene har vært en stor suksess da det har vist seg som et nyttig bærekraftsverktøy både for byggeiere og boligutviklere. Til nå har over 70 boligutviklere, offentlige og private eiendomsselskaper og forvaltere sluttet seg til strakstiltakene, hvorav over 20 har fulgt opp med å signere de ti neste; Strakstiltak 2.0. Så langt har kun gårdeiere hatt mulighet til å fokusere bærekraftarbeidet gjennom Strakstiltak 2.0, nå lanseres også dette tiltakssettet skreddersydd for boligutviklerne.

Les mer om strakstiltakene her, (eller se oversikten over de nye tiltakene nederst).

– Klare til å strekke seg enda lenger

– Selskapene har blitt langt bedre på å prioritere bærekraft i sine prosjekter og nå ser vi at flere er klare til å strekke seg enda lenger, sier Katharina Th. Bramslev. 

I alt 14 boligutviklere har sluttet seg til strakstiltak 1.0. For å slutte seg til strakstiltakene tar byggeiere eller boligutviklere kontakt med Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom, og signerer et tilslutningsbrev. Ett år etter tilslutning må selskapet vise hvordan tiltakene er fulgt opp.

Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom, er glad for at boligutviklerne ønsker å styrke bærekraftinnsatsen: 

– Også på hjemmebane fortjener folk smarte og bærekraftige løsninger, noe boligutviklerne anerkjenner og ønsker å tilby, sier hun. 

8 boligutviklere signerer på dagen

Rundt 30 % av de norske yrkesbyggarealene er eid av selskaper som har sluttet opp om strakstiltakene. Mens et tiltagende antall boligutviklere nå også ønsker å innføre bærekraftige strategier i organisasjonen.

– Eiendomsaktører blir i økende grad målt på bærekraft, både av banker og boligkjøpere, så dette er et riktig og naturlig steg i eiendomssektoren, sier Dahl. 

På dagen var det åtte store aktører som valgte å skrive under: OBOS, Avantor, Stor-Oslo Eiendom, Nordr, Ticon, Boligbyggelaget Usbl, OSU og Skanska.

Dette sier boligutviklerne om hvorfor de signerer strakstiltak 2.0 for boligutviklere:

– Det er fint at bransjen nå forplikter seg og står sammen for å nå bærekraftsmålene, sier administrerende direktør i Stor-Oslo Eiendom, Mathis Grimstad.

– Nordr er opptatt av at hele bransjen må komme raskere i gang med kutt i klimagassene. Jo raskere vi kutter, desto større effekt har det. Det er helt naturlig for Nordr å slutt seg til strakstiltakene for å sikre at det skjer, sier konstituert konsernsjef i Nordr, Pål Aglen.

– I Ticon Eiendom jobber vi kontinuerlig for å bidra til et mer bærekraftig samfunn, og har i lang tid hatt en ambisiøs miljøprofil. Strakstiltakene er et flott initiativ, og en forpliktende tilslutning bidrar til at bærekraft stadig blir en mer integrert del av beslutningsgrunnlaget vårt. Derfor ønsker vi nå også å signere strakstiltak 2.0 for boligutviklere, sier Thomas Falck-Pedersen, administrerende direktør i Ticon.

– Krisen vi ser i Europa nå, og etterdønningene og konsekvensene som kommer til å komme av den, er en påminnelse om at arbeidet for et bærekraftig samfunn er viktigere enn noen gang. I Usbl har vi allerede vedtatt og vært i forkant med flere av tiltakene som nå lanseres. Vi er glade for at GBA gjør en solid jobb for å løfte hele bransjen ved å øke bevisstheten og samle oss rundt viktige fokusområder, sier Johan Bruun, administrerende direktør i Boligbyggelaget Usbl.

– Vi skal fortsette å bruke strakstiltakene som det veikartet det er ment å være. I OBOS viser vi engasjement gjennom handling og vi har høye krav til oss selv. Vi jobber for et mer bærekraftig samfunn og ønsker å redusere miljøfotavtrykket fra vår virksomhet. Det er derfor vi har signert de nye 10 tiltakene, sier Arne Baumann, konserndirektør boligutvikling storby i OBOS.

– Skanska har en visjon om å bygge for et bedre samfunn. Klimakrisen gjør det nødvendig at vi hver for oss og sammen med hele næringen gjør det vi kan for å redusere klimabelastningen og bygge for å tåle økt klimabelastning. Vår ambisjon som eiendomsutvikler er å redusere klimautslippene våre med 50 % innen 2030 og bli klimanøytrale innen 2045. Eiendomsbransjens strakstiltak er et nødvendig steg på veien for å nå disse ambisjonene, sier konserndirektør i Skanska Eiendomsutvikling, Thorbjørn Brevik.

– OSU har over lengre tid jobbet målrettet for å minimere energiforbruk, redusere klimagassutslipp og bruke miljøvennlige materialer når vi utvikler Bjørvika. Vi miljøsertifiserer alle nye bygg og følger også en overordnet miljøoppfølgingsplan for Bjørvika. Strakstiltak 2.0 er et godt og viktig initiativ som vi støtter opp om, som vil gi oss enda flere styringsverktøy for å ta miljøvennlige og bærekraftige valg, sier administrerende direktør i OSU, Lars Holm.

– For vår verdiskapning fremover er vi avhengige av å ta gode valg i dag. Avantor har et langsiktig perspektiv på det vi gjør og har i alle år hatt ambisjon om å ligge i front og ta de rette valgene vedrørende miljø. Strakstiltakene fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom bidrar til at vi som selskap gjør gode valg, samtidig med at vi med dette er med på å bringe hele eiendomsbransjen videre, sier administrerende direktør i Avantor, Øystein Thorup.

Dette er strakstiltak 2.0 (11-20) for boligutviklere som har gjennomført tiltak 1.0 (1-10):

11. Gjør en klimarisikovurdering og gjennomfør nødvendige tiltak

Klimarisiko handler både om de fysiske konsekvensene av klimaendringer (fysisk klimarisiko) og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (såkalt overgangsrisiko). Fysisk klimarisikovurdering bør være del av økonomiske risikoanalyser, og bør gjøres i samsvar med EUs taksonomikrav. Videre må nødvendige klimatilpasningstiltak gjennomføres. Det innebærer at tomten og bygget blant annet må være robust mot ekstremnedbør, flom og forventede økte temperaturer.

12. Etterspør biologisk mangfold og bruk stedegne arter

Biologisk mangfold og stedegne arter er viktig for å opprettholde og styrke lokalt dyre- og

planteliv. Bevare, opparbeide og utvide blågrønne elementer og korridorer, og sikre en

sammenhengende blågrønn struktur med økt biologisk mangfold. Benytt fagekspertise, for

eksempel økolog, i arbeidet. Et verktøy som kan benyttes er tiltakshierarkiet fra BREEAM-NOR v6.0 under planlegging og prosjektering som sikrer biologisk mangfold.

13. Planlegg for avfallsminimering og høy sorteringsgrad

For nybygg- og rehabiliteringsprosjekter er det satt mål for maksimale avfallsmengder per kvm i byggefasen og sorteringsgrad er minimum 85% etter vekt. Gå i dialog med bruker og sørg for å ha et godt system for å redusere avfallsmengder i drift og for å øke sorteringsgrad.

14. Nybygg skal oppnå energikarakter A eller B

Taksonomien viser til hovedkrav om ha energieffektive bygg 10 %<NZEB. Ved å si at alle nybygg minimum må ha energikarakter B etter den til enhver tid gjeldende energimerkeordning, beveger man seg i retning av kravene i taksonomien.

15. Innfør individuell måling av energi

Fra BREEAM-NOR Ene 02 (2 poeng): Aktuelle forbruksdata for elektrisitet OG oppvarming og kjøling vises for brukerne på en godkjent skjermenhet(er) for avlesning av energi.

16. Etterspør ombruksmaterialer

Ved transformasjons og/eller rehabprosjekter bør prosjektet etterstrebe å ombruke materialer og produkter eller tilgjengeliggjøre ombrukbare komponenter til eksterne aktører. Ved nybyggprosjekter bør prosjektet etterspørre ombruksmaterialer enten fra andre prosjekter internt i organisasjonen eller eksterne ombruksmaterialer

17. Kartlegg om tomten er kategorisert som jord med høy jordbruksverdi eller

skogsområde

I taksonomien er det krav om at bygget ikke kan utvikles på jord med høy jordbruksverdi,

naturvernområder eller på skogsområder.Utvikle boliger på tidligere utbygget areal, og dersom man må bygge på jomfruelig mark bør man unngå tomter med høy økologisk verdi.

18. Still kompetansekrav på miljø til kontraktspartnere

Det bør stilles kompetansekrav på miljø på virksomhetsnivå til alle kontraktspartnere. Dette kravet bør stilles til små og store kontraktspartnere og både ved gjennomføring av nybygg- og rehabiliteringsprosjekter og i drift. Veilederen "Still klimakrav til leverandører" kan benyttes for å stille kompetansekrav til alle kontraktspartnere knyttet til klima.

19. Krev klimagassregnskap for materialer og sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon

Gjennomfør beregning av klimagassutslipp for materialer for rehabiliterings- og nybyggprosjekter iht. NS 3720 for fasene A1-A3, A4 (transport til byggeplass) og B4. Sett mål om minst 20 % klimagassreduksjon iht. fastsatte verdier og benytt materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport.

20. Etterspør utslippsfri byggeplass

Utslippsfri betyr energikilder som ikke fører til lokalt utslipp, og kan være elektrisitet, hydrogen eller fjernvarme

For mer info, kontakt:

• Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse, tlf. 977 58 897, katharina.bramslev@byggalliansen.no

• Tone Tellevik Dahl, adm.dir. Norsk Eiendom, tlf.975 09 225, tone.tellevikdahl@noeiendom.no