Byggenæringen står i en krevende situasjon, og det er naturlig at nye investeringer vurderes nøye. Samtidig kan grønne tiltak bidra til å redusere risiko, gjøre bygg mer attraktive og styrke beredskapen for framtidige krav. Dette forutsetter at innsatsen kan dokumenteres på en pålitelig måte, for eksempel gjennom anerkjent sertifisering, skriver Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse.
Nyhetsmeldinger i Norge og fra Brussel kan gi et inntrykk av at klimapolitikken har havnet i baksetet. Flere peker på at EU «svekker» sin klimapolitikk - eksempelvis med Omnibusvedtaket/“stop-the-clock” på bærekraftsrapportering og aktsomhet (CSRD/CSDDD). EUs klimamål sto lenge i fare for ikke å bli vedtatt før fristen for å melde inn nytt klimamål under Parisavtalen gikk ut.
Her hjemme h
Regjeringen står overfor en formidabel oppgave med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Med et forsterket Parismål om 70–75 prosent kutt innen 2035, er det klart at vi ikke lenger kan basere oss på skippertak og kvotekjøp.
Den største delen av byggenæringens klimafotavtrykk kommer fra indirekte utslipp knyttet til materialbruk, og en betydelig andel av disse utslippene skjer utenlands.
Norge står overfor et økende kraftunderskudd samtidig som vi trenger mer kraft for å nå klimamålene. Den raskeste veien til mer kraft er å utnytte et av våre største og mest undervurderte energireservoarer: eksisterende bygg. I januar leverte vi og Norsk Eiendom høringssvar til regjeringens plan om å innføre EUs reviderte bygningsenergidirektiv der vår anbefaling er klar: innfør direktivet in
Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren spiller en avgjørende rolle for å nå klima- og naturmålene. For å få det til, trengs det felles innsats - derfor heter strategien også «Felles innsats for å nå målene». For å nå klima- og naturmålene i 2030 trenger vi at flest mulig drar sammen i samme retning – og med høy nok fart.
Økt rehabilitering og transformasjon av byggene vi har fra før gjør det mulig å dekke behovene vi får i fremtiden, uten å øke utslipp, ressursbruk eller naturtap. Når det nå er forhandlinger om statsbudsjettet for 2026 håper vi de rød-grønne ser at budsjettet også trenger en kraftig transformasjon. Om målet er grønn omstilling, må det bli mer lønnsomt å ta de grønne valgene.
Rive først, tenke s
Samfunnet må elektrifiseres for å nå målet om et lavutslippssamfunn. Fossile løsninger skal fases ut i transport, industri og bygg – og da trengs det mye mer fornybar energi. Det er muligheter gjennom å oppgradere eksisterende produksjon, i å la bygg og infrastruktur produsere energi, men den raskeste, billigste og mest klima- og naturvennlige måten å frigjøre strøm på, er å redusere forbruket i b
Arbeiderpartiet er den store vinneren i stortingsvalget og får styre alene. Nå hviler ansvaret for at Norge når klima- og naturmålene innen 2030 på dem. Det blir en krevende oppgave.
I år som i fjor arrangerte vi BREEAM-dagen, for å dele inspirasjon og erfaringer om byggeprosjektene, og merverdien sertifisering og bygningene skaper. Vi har nå registrert 440 BREEAM-NOR sertifiserte bygg. Flere av disse, inkludert finalistene til BREEAM-prisen 2025, er lysende eksempler på hvordan bygg kan utgjøre en forskjell for menneskers hverdag.
Fordi bygg og områder påvirker hvordan vi
Stortinget fikk regjeringens klimamelding rett før påske, og skal nå gi sin vurdering av innholdet. Det er oppløftende at for første gang i en klimamelding er de indirekte klimagassutslippene grundig omtalt og anerkjent som en stor klimautfordring som trenger nye virkemidler. Meldingen omtaler også behovet for klimatiltak i bygg- og anleggsektoren, og regjeringen arbeider med virkemidler for å red
Den nye energimerkeforskriften for bygninger ble lansert av regjeringen 2. april. For byggeiere vil den nye forskriften medføre store endringer i karakterutskriften for bygningsmassen, og kan gi umiddelbare økonomiske gevinster for bygg tilknyttet fjernvarme som fornyer sin energiattest fra neste år. Den nye forskriften gir derimot lite drahjelp for arbeidet med klimakutt, mer energieffektive byg
EU har initiert en utvikling der bærekraftrapportering har gått fra "kjekt å ha" til "må ha". Blant annet har taksonomien satt fart i etterspørselen fra banker og investorer etter informasjon og dokumentasjon om selskapers miljøpåvirkning og håndtering av arbeidstakerforhold. Men nå er den politiske oppmerksomheten om klima og miljø under press.
