MIN METODE: Marie Indrelid Winsvold har lært mest av motstandsårene

Bærekraftsjefen i HAV Eiendom mener bransjen er et tungt lokomotiv som er vanskelig å snu, men at endringene er desto viktigere å være med på.

• Navn: Marie Indrelid Winsvold
• Alder: 55
• Bor: Melsomvik i Vestfold (og hytta ved Flaksjøen)
• Utdanning: Sivilingeniør innen bygg (NTNU), organisasjonsutvikling (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) og Grønn vekst og konkurransekraft (BI)
• Stilling: Bærekraftsjef i HAV Eiendom

– Jeg satt her og tenkte på hvem som er mine forbilder, men det er opplagt at det er Kate Raworth. Hun er dronningen i min verden.

Bærekraftsjef i HAV Eiendom Indrelid Winsvold ble kjent med Raworth sitt begrep dognutøkonomi da hun for et par år tilbake tok faget Grønn vekst og konkurransekraft på BI.

Fagansvarlig Per Espen Stoknes har blitt et annet forbilde, sammen med tidligere rektor Jørgen Randers.

– Så har du David Attenborough som har jobbet så mye for å gi oss innsikt i natur og dyreliv. Derfra har du Greta Thunberg, som er en helt annen alder, men har et veldig viktig engasjement og en engasjert stemme. Av våre egne har vi Arne Næss senior, økofilosofen, sier Winsvold, som kunne nevnt i fleng.

Motstandsbransjen snur

Sivilingeniøren startet for fullt i jobben som bærekraftsjef i HAV Eiendom i august 2020. Hun kom da fra stillingen som miljøansvarlig i Vedal AS.

I tillegg var hun rådgiver innen bærekraft og sirkulærøkonomi i HØINE AS, som selger og utvikler ombrukstegl. Winsvold var med å starte gründerbedriften og sitter fremdeles som styreleder.

– Det å gründe er en del av det å være med på det grønne skiftet. Ombruksmaterialer og sirkulærøkonomi er en viktig del av det grønne skiftet, slår Winsvold fast.

– Hva er det viktigste bransjen har lært deg?

– Jeg pleier å tulle med at jeg har jobbet i motstandsbransjen i mange år. Det har lært meg å være tålmodig, og trykke, og trykke igjen. Jeg er vant til mye motstand, men det har endret seg betydelig de siste årene da det nå oppleves mer som å gå inn åpne dører.

Fyrtårn og gode eksempler

Selv om hun setter pris på stemningsskiftet, mener bærekraftsjefen i HAV Eiendom at motstandsårene har vært nyttige.

– Det er kanskje da jeg har lært mest. Det er en bransje som gjerne vil, men næringen har mange ledd og det er vanskelig å få full oversikt. Det er fortsatt en konservativ bransje, men hvor mange vil endre.

Winsvold sammenligner bransjen med et stort, tungt lokomotiv. Noe som er vanskelig å snu, men når det først gjør det er det en viktig aktør for å få ned klimagassutslippene.

Hun ser stadig mindre motstand mot begrep som miljø, klima og bærekraft, som er det nyeste. Som en del av den prosessen har man også implementert en mer helhetlig tankegang.

– Men det er fortsatt mange fine ord og teorier. Vi har noen fyrtårn og gode eksempel, men det stopper litt der, sier Winsvold.

Hun peker på at det fremdeles finnes mye bekymring, motstand og uvitenhet knyttet til sirkulærøkonomi og ombruk. 

Stolt over Grønlikaia

Det grønne prosjektet bærekraftsjefen i HAV Eiendom er aller mest stolt over er uten tvil det pågående prosjektet Grønlikaia, Østkantens fjordby som er et samarbeid med Grønn Byggallianse og FutureBuilt.

– Vi kaller prosjektet DEIG (Doughnut Economics i Grønlikaia) som er nedskalert og tilpasset norsk byutvikling basert på en internasjonal metode utarbeidet av DEAL for byportrett basert på teorien til Kate Raworth. Hensikten er å vurdere planleggingen og utbyggingen ved å kombinere de ulike bærekrafthensyn ved å se på Grønlikaia gjennom fire linser; økologisk og sosialt, både lokalt og globalt.

Målet er å bygge en bydel for trivsel og godt liv for bydelens befolkning uten at det går utover mennesker andre steder på kloden og at utviklingen holder seg innenfor jordens tåleevne.

– Det tar virkelig for seg helheten i et bærekraftsperspektiv. Det er komplisert, men større utbygginger er utfordrende. Når man skal bygge 200.000 kvadratmeter nærmest rett i sjøen er det komplekst.

– Hvordan får du grønne gjennomslag?

– Gjennom samarbeid og gjennom prøving og feiling. Særlig feiling har lært meg mye. Det er viktig å ha kunnskap og god innsikt i det jeg ønsker gjennomslag for. Det å ha det integrert i meg selv, slik at det jeg formidler er autentisk, svarer Winsvold.

Videre mener hun det er viktig å være utholdende selv om hun kan bli utålmodig, og løfter det å ha en positiv innstilling, selv når man møter motgang.

Respekt for ressursene

– Hvilke grønne løsninger har du tro på i framtiden?

– Sånn overordnet er løsningen samhandling og samarbeid, samhandling og samarbeid, samhandling og samarbeid. Skal vi få til noe i bransjen må vi samarbeide for å kunne se helheten i det prosessuelle

Hun løfter særlig sirkulærøkonomi og deleløsninger, samt det å finne nye måter å forvalte ressursene med respekt på.

– Vi må forvalte godt og ikke rive, kaste eller la bygg stå tomme, slik at vi bruker ressursene optimalt og gjør de ombrukbare. Så er det viktig at vi påser at bygningsmasser og areal er effektivt utnyttet.

Jobber for framtiden til de unge

Etter å ha fullført sivilingeniørutdanningen innen bygg har Winsvold jobbet både i det offentlige og det private. I tillegg har hun reist utenlands og bodd og jobbet med sysselsetting og infrastruktur i Botswana, Kenya og flere andre sør- og østafrikanske land.

Bærekraftsjefen har lenge hatt et hjerte for global sosial bærekraft og var en av de tidligste ute med å bli BREEAM-NOR-revisor i Norge. Men videreutdanningen i grønn vekst i 2018/2019 ble et endelig vendepunkt.

– Det året bestemte jeg meg for at jeg skal vie resten av min karriere til å jobbe for mer bærekraft og å minimere klimagassutslippene. Jeg har tre barn, som nå er voksne, så jeg gjør det på vegne av dem, eventuelle barnebarn, nieser, nevøer og andre unge mennesker jeg kjenner.