MIN METODE: Riksantikvar Hanna Geiran heier på unge mennesker som pusser opp gamle hus

Navn: Hanna Geiran

Alder:  52

Bor:  Oslo

Utdanning:  Arkitekt ved AHO

Stilling: Riksantikvar

Arkitekt og riksantikvar Hanna Geiran mener jobben hos Riksantikvaren er et av de bedre karrierevalgene hun har tatt.

– Vi i kulturminnevernet har jo drevet med reparasjon og ombruk av bygg i et klimaperspektiv i alle år, men nå har det fått et nytt og fancy navn: sirkulærøkonomi, sier riksantikvar Hanna Geiran.

I februar ble Riksantikvaren medlem i Grønn Byggallianse og under Arendalsuka lanserte direktoratet sin nye klimastrategi for kulturmiljøforvatning 2021-2030, som skal følge opp stortingsmeldingen Klimaplan for 2021-2030.

Geiran er ikke i tvil om hvilke grønne løsninger hun har tro på i fremtiden:

– Vi må bruke det vi har! Og det sier jeg med utropstegn etter.

Bygg som eldes med verdighet

Etter endt utdanning ved arkitekthøyskolen i Oslo jobbet Geiran som «vanlig» arkitekt i ti år, før hun startet i direktoratet hun nå leder.

– Jeg har alltid vært interessert i historie og hadde et oppdrag med gamle hus. Da det da bød seg en anledning til å jobbe hos Riksantikvaren, slo jeg til. Det har jeg aldri angret på, og rent faglig er det et av de bedre valgene jeg har tatt, sier Geiran.

I det daglige gleder hun seg over gamle, og ikke fullt så gamle bygg.

– Det er vakre hus som er bygget med varige materialer, og som eldes med verdighet. Jeg kommer i kontakt med hus som har vært planlagt og bygget med omsorg for detaljene og formgivingen, sier Geiran.

Men er det en ting hun har lært i sine år hos Riksantikvaren, så er det å ha stor omsorg for hele miljøer og byggemåter, ikke bare enkelthus.

Geiran peker på at tradisjonelt håndverk består av kortreiste materialer og mener tidligere tiders materialbruk og byggemåter kan inspirere oss i dag, når vi må få ned klimagassutslipp raskt.

Bedre kunnskap om eldre bygg

Noe av det viktigste bransjen har lært riksantikvar Hanna Geiran er samarbeid.

– Riksantikvaren har myndighet og forvalter et lovverk. Men samarbeid er tingen, og vi har utfordret konsulentbransjen til å tenke kreativt. Det handler om å finne løsninger som ivaretar kulturhistoriske verdier og som brukerne er fornøyd med. Konsulentbransjen har mye bedre kunnskap om eldre bygg i dag, enn de hadde for 10-15 år siden.

Hun synes det er vanskelig å velge ut det prosjektet hun er mest fornøyd med, men trekker fram rehabiliteringen av Norges vassdrag- og energivesen på Majorstua i Oslo, der Entra hadde regien.

– Det er et fredet bygg fra midten av 60-tallet. Det å sette i stand et betongbygg i modernistisk stil, samtidig som det oppnår energiklasse B, kan være til inspirasjon. Det er slike forbildeprosjekter vi trenger, særlig når det kommer til betongbygg fra etterkrigstiden, avslutter Geiran.

– Å ombruke bygg er klimasmart

– Mine grønne forbilder er alle de som engasjerer seg for å ta vare på eldre kulturmiljø. Det er mange steder i Norge som har blitt reddet av engasjerte lokalmiljøer, som Bakklandet i Trondheim, Tyholmen i Arendal, Sjøgata i Mosjøen og Rodeløkka i Oslo, sier Geiran, og legger til:

– Så heier jeg veldig på yngre mennesker som kjøper et gammelt hus og setter det i stand. Du skal ikke mer enn å åpne en avis, så finner du annenhver dag et ungt ektepar som pusser opp et gammelt hus. Tidligere snakket man om vern eller utvikling, nå snakker vi om utvikling gjennom vern. Både gamle og ikke fullt så gamle hus og kulturmiljøer kan gi gode bo- og arbeidsmiljø. Og vi vet at det å ombruke bygg er klimasmart. Dette er det grunn til å heie på, for klimarapporten fra FN understreker alvoret i hvor viktig det er å få ned klimagassutslippene raskt.

Geiran viser til en rapport SINTEF har utviklet, som viser hvor stor klimaeffekt det har å bruke eksisterende bygg. Hun understreker at nye, grønne bygg har en klimaeffekt, men ikke før etter 20-50 år.

– Det sier seg selv at det er lurt å bruke det vi har på nye måter, slår riksantikvaren fast.