Vi trenger en kraftfull og tidsavgrenset offentlig støtte for å utløse tiltak for energieffektivisering i yrkesbygg

Aldri har det vært mer opplagt at vi må spare energi der vi kan. Putins krig mot Ukraina har sendt energipriser til himmels. Et nedbørsfattig 2022 har bidratt til ytterligere prisøkning. Mange har påpekt at dette er en gyllen anledning for byggeiere å få fart på energieffektivisering. Men selv om energiprisene over en tid har vært høye, så har vi til nå ikke sett den vesentlige reduksjonen i energibruken som man kanskje ville forvente. Vi vil sikkert se at mange framover plukker lave epler for å redusere skyhøye energiregninger, men mange energieffektiviseringstiltak krever store investeringer, både i fysiske tiltak og i opplæring. Det tar tid og krever midler på driftsbudsjett det nå ikke er rom for.

Potensialet for energisparing i yrkesbygg er 16 Twh, ifølge SINTEF. Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har som innspill til statsbudsjettet 2023 derfor foreslått at Enova gjeninnfører en støtteordning for energieffektivisering av eksisterende bygg. Vi har forståelse for at mange sliter med strømregningen, men det er bedre å bruke offentlige midler til varige løsninger for energisparing og økt lokal kraftproduksjon enn kortsiktig strømstøtte. Det vil bedre kraftbalansen, bidra til å dempe prispresset og hjelpe byggeiere og leietakere til å møte trolig varige økte energipriser.

Vi har flere ganger understreket at den billigste og minst konfliktfrie kilowatten er den du ikke bruker. Potensialet for redusert energibruk er like stort som samlet installert vindkraftproduksjon i Norge i 2022. Tiltak som vil kunne spare energi forholdsvis raskt og som derfor bør støttes, er å innføre energiledelse og å innføre energiovervåkningsystem (EOS-system). Dette er tiltak med et stort sparepotensial, men som likevel ofte ikke gjennomføres av mangel på kunnskap og rutiner. 

Det vil også gi stor effekt å støtte tiltak for bedre styring av luftmengder og utskifting av ventilasjonsaggregat. Tiltak på ventilasjonsanlegget vil som regel gi større energibesparelse enn besparelse fra nye vinduer eller isolasjon av fasade. Så er det et viktig og selvstendig poeng at prosessen for å få støtte er effektiv. Mange gårdeiere opplevde tidligere at Enovastøtten ble spist opp av papirarbeid. Støtten bør dessuten være tidsavgrenset så gårdeiere får et insentiv til å gjennomføre tiltak raskt.

Vi har også foreslått at regjeringen bør fremme støtteordninger for lokal kraftproduksjon. Dersom Enova kommer på banen med slik støtte, for eksempel til solceller på tak og fasade, vil vi se rask reduksjon i byggs behov for tilført energi, som også er gunstig for å redusere effekttopper. Støtten kan godt begrenses til prosjekter som kan garantere et visst volum, slik at støtten går til de som høster mest energi. 

Noen spør seg hvorfor gårdeiere er avhengig av støtteordninger når tilbakebetalingstiden på energisparetiltak nå går vesentlig ned. Ulike budsjetter for investering og driftsbesparelser er kanskje den viktigste årsaken, både for offentlige og private byggeiere. Mangel på kunnskap pekes også ofte på som vanlig problem. Det siste jobber Grønn Byggallianse for daglig og det kan også bedres gjennom støtte til kunnskapsheving og energiledelse. Eie/leie problematikken kan ha ulike løsningsmodeller, som for eksempel grønne leieavtaler. Det er også noe Grønn Byggallianse har jobbet lenge for å få gårdeiere til å ta i bruk, men det tar tid. 

Energikrisen krever rask handling. Vi mener at noe av det viktigste som bør gjennomføres nå for å svare opp dagens energikrise raskt, er at regjeringen legger på bordet en kraftfull, tidsavgrenset og lite byråkratisk støtte for å utløse raske tiltak for energieffektivisering i kombinasjon med støtte til kraftproduksjon i bygg. Slike varige løsninger er god offentlig pengebruk, og vil bedre kraftbalansen, som igjen vil gavne oss alle.