Nyhet -
Bærekraft som strategi med Mathis Grimstad
Om bærekraft blir en fullt integrert del av en bedrifts forretningsstrategi - hvilke konkurransefortrinn vil det gi? Hvordan vil det lønne seg? Bør myndighetene stille enda strengere krav til bedriftene for å styrke bedriftenes arbeid med bærekraft? I en intervjuserie har vi stilt tre spørsmål til fire toppledere som skal holde innlegg på jubileumskonferansen vår 25.oktober.
- På hvilken måte kan bærekraft som strategi styrke konkurranseevnen til en bedrift?
- Har du noen tanker om hvordan bærekraftskrav kan eller bør utvikle seg fra myndighetenes side de neste årene?
- Hva må til for at hele bygg- anlegg- og eiendomssektoren skal gjøre bærekraft til en selvfølge i sin virksomhet?
Neste innleder i rekken er Mathis Grimstad, administrerende direktør i Stor-Oslo Eiendom:
Vi har benyttet bærekraft og miljøfokus som del av en strategi for å skille oss ut som aktør, og med et ønske om å ligge i forkant av utviklingen i bransjen.
Dette har vi lykkes godt med, og vi opplever at vi får mer oppmerksomhet og blir tatt mer seriøst av myndigheter – både politikere og kommuneadministrasjon – samt fra bransjen generelt. Vi opplever blant annet en større interesse fra yngre arbeidstagere som ønsker å jobbe hos oss. Fallgruben er imidlertid stor siden vi også blir beskyldt for grønnvasking, og vi må derfor være enda tydelige på hva vi faktisk gjør i hvert enkelt prosjekt. Dette gjør vi derfor også, slik at vi kan stå skolerett både internt og eksternt i diskusjonene om bærekraftig utvikling.
Tempo og samarbeid må økes - fremdriften må gå fortere!
Fremdriften for å utvikle fremtidens karbonnøytrale samfunn må økes, og tempoet må gå fortere. De vanlige metodene fra myndighetssiden vil blant annet være å revidere Plan- og Bygningsloven samt oppgradere myndighetskrav i TEK. Dette arbeidet tar imidlertid for lang tid, og politikere/det offentlige må jobbe på en annen måte sammen med den private bransjen for å nå målene. I henhold til Bærekraftsmål 17 ligger det også føringer i Parisavtalen som påpeker at vi kun kan klare å nå målene hvis det offentlige og private jobber bedre sammen.
Kompetansen for å finne løsningene og metodene for å nå målene ligger hos entreprenørene og konsulentene i bransjen, og denne kompetansen må utnyttes bedre. I den sammenhengen må det offentlige ikke bare bruke pisk (gjennom pålegg og krav), men også gulrot gjennom insentiver som motiverer for å utvikle og bruke bærekraftige løsninger.
De store aktørene i byggebransjen er på god vei
Jeg tror bransjen er langt på vei til å nå dette målet allerede. I hvert fall de store aktørene som jobber i de største markedene/byene. Alle nye næringsbygg blir utviklet med høye miljøkrav – dette øker verdien av bygget, slik at de profesjonelle aktørene allerede har implementert dette målet i sine bygg. Fremover vil dette øke også i forhold til rehabilitering og oppgradering av gamle næringsbygg for å få en høyere miljøklassifisering.
På boligsiden er det stort sett vi som profesjonelle aktører som setter bærekraftsmål for boligene vi utvikler. Også der gir det merverdi siden det er en etterspørsel fra myndighetene/politikerne om å ha grønn profil på prosjektene våre. Her er det et mulighetsrom fra politikernes side til å gi oss ytterligere insentiver for å gjøre store miljøtilpasninger av prosjektene våre. For eksempel kan dette være skatteinsentiver eller at miljøtiltak blir en del av en rekke følgekrav og utbyggingsavtaler og at kostnaden for tiltakene dermed blir en del av regnestykket for offentlig infrastrukturbidrag. Vi vil jo gjennom tiltakene bidra til at kommunene når de miljømålene som kommunene selv har satt seg.
